Telefrukt AS, Norges største fruktpakkeri, vil forske på hva som må til for å kunne dyrke attraktive norske epler gjennom hele året.

Landbruksdirektoratet

Disse får penger til innovasjon
i jordbruk og matindustri

Ni nye innovasjonsprosjekter er blitt innvilget 79 millioner kroner av styrene for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Se hvem som fikk, og for hva.

Publisert

Det var  28 søkere som konkurrerte om midlene til innovasjonsprosjekter i næringslivet, opplyser Landbruksdirektoratet i en pressemelding. 

Direktoratet  gir faglige råd, iverksetter landbrukspolitikken og legger til rette for landbruket og matindustrien.

De innvilgede prosjektene handler om alt fra objektiv måling av marg i ull til teknologiutvikling innen svine- og storfeavl. To av dem skal bidra til helårsomsetning av norsk bakepotet og norske epler.

Vil forbedre norsk ullkvalitet

I prosjektet «Metode for objektiv måling av marg og fiberdiameter i ull» ønsker Animalia å forbedre norsk ullkvalitet. Selskapet utgjør Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon.

Animalia vil forbedre kvaliteten på norsk ull og har fått innvilget prosjektpenger.

I prosjektet skal både maskin- og programvare utvikles for å kunne gjennomføre objektive målinger. Dessuten vil Animalia innføre en ny beregningsmetode i avlsarbeidet for sau, skriver Landbruksdirektoratet videre.

Gartnerhallen har som mål å bidra til at Norge kan bli selvforsynt med poteter til baking gjennom prosjektet «Lønnsom produksjon og helårs omsetning av norske bakepoteter». 

Det skal oppnås ved blant annet å utvikle gode forbehandlingsstrategier for settepoteter som grunnlag for tidlig knollutvikling og en høy andel store og skallfaste bakepoteter. 

Videre skal Gartnerhallen videreutvikle dyrkingsstrategier og tilpasse lagringsstrategier, samt gjøre lønnsomhetsvurderinger for videre produksjon av norske bakepoteter, opplyser direktoratet.

Med speed breeding er det mulig å lage nye kornvarianter på 8 til 10 år, istedenfor 12 til 15 år.
Med speed breeding er det mulig å lage nye kornvarianter på 8 til 10 år, istedenfor 12 til 15 år.

I prosjektet «SpeedWheat» skal Graminor implementere genom-basert speed breeding for å utvikle høytytende, norsk vårhvete med forbedret resistens mot aksgroing. Aksgroing i hvete oppstår når kornet spirer under fuktige forhold før det er høstet, noe som reduserer både avling og bakekvalitet. 

Ved å integrere genomikk, avansert fenotypingsteknologi og simuleringsbaserte foredlingsstrategier, vil SpeedWheat bidra til å styrke norsk hveteproduksjon, konkurranseevne og selvforsyning, forklarer Landbruksdirektoratet i pressemeldingen.

Og her er en samlet oversikt over de ni prosjektene som alle har oppstart i det nye året:

Kilde: Landbruksdirektoratet
Kilde: Landbruksdirektoratet
Powered by Labrador CMS