Her er forslagene som skal gi bedre kosthold – og jevne ut sosiale forskjeller

­Usunt kosthold er én av ti store utfordringer for folkehelsen i Norge. Et usunt kosthold, kombinert med et for stort energinntak og et for lavt eneriforbruk over tid, øker risikoen for de fleste ikke-smittsomme sykdommer. Det gir tak av helse og fører til økte kostnader.

Sosiale helseforskjeller

Det er dessuten dokumentert forskjeller i kostholdet mellom sosiale grupper, mellom kjønnene og geografiske områder.

For å gjøre noe med dette, skulle en ekspertgruppe, ledet av Geir Sverre Braut, komme med konkrete forslag til tiltak som skal motvirke den uønskede utviklingen. I dag overleverte gruppen til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Her er utvalgets fem prioriterte tiltak, i ikke prioritert rekkefølge:

• gratis frukt og grønt til barn og unge
• avgift på sukkerholdig drikke (sukkeravgift)
• forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge
• obligatorisk matmerking
• reduserte porsjonsstørrelser

Den komplette rapporten finner du her.

Det er et faktum at Norge ikke har greid å stoppe en økning av fedme og diabetes i befolkningen, eller nedgangen i fysisk aktivitet, understreker helse- og omsorgsdepartementet.

Ikke nok med det. Det er heller ingenting som tyder på at befolkningen har nådd målet i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold om 20 prosent økning i forbruk av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk innen utgangen av 2023.

Tvert imot er det ein registrert en nedgang i forbruket, særlig for frukt og bær og fisk. Det trengs derfor mer kraftfulle tiltak for å stoppe den negative kosthaldsutviklingen i befolkningen. Nå er håpet at mer radikale forslag kan gjøre susen.

• LES OGSÅ: Hva får folk til å velge sunnere mat? Eksperter kommer med råd