Advarer mot å følge den svenske modellen for utvidet gårdssalg

– Velger den norske regjeringen å følge svenskenes vedtak, vil gode intensjoner om å støtte norsk lokalproduksjon koke bort i en tapt mulighet og resultere i en lang rekke skuffede småbryggerier, frykter direktøren i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Vagnild Fuglum mener at det må være mulig å finne en norsk modell som er tilpasset norske forhold. 

– Min oppfordring er at politikerne i Norge heller ser på den eventyrlig gode utviklingen som har vært i sidernæringen siden produsentene fikk mulighet til begrenset direktesalg i 2016, anbefaler han. 

– Look to Hardanger, sier direktøren.

Den norske regjeringen ser for tiden på om og hvordan dagens ordning med gårdssalg av egenprodusert alkohol kan utvides slik at den kan inkludere flere typer alkoholholdige drikker over 4,7 volumprosent. Det gjelder også øl, vin og brennevin.

Målet er å finne en løsning som gir småprodusenter av lokal drikke mulighet til å selge produkter direkte fra produksjonsstedet, samtidig som Vinmonopolet skal opprettholdes i sin nåværende form.

Med dette følger Støre-regjeringen opp den reviderte «Oppskrift for økt omsetning av lokalmat og -drikke» som ble lansert under mat- og reiselivsmessen Grüne Woche i Berlin i januar i år.

Regjeringen har bestilt en juridisk vurdering som skal finne svar på om planen om utvidet gårdssalg av alkoholprodukter er i tråd med EØS-regelverket, eller ikke. Vurderingen ventes i løpet av august.

• LES OGSÅ: Vurderer å utvide gårdssalg av alkoholholdig drikke  

Svenskene har i lang tid diskutert hvorvidt alkoholprodusenter skal få muligheten til å selge noen begrensede volumer av sin egen produksjon direkte til forbruker fra utsalg på produksjonsstedet, altså gårdssalg i dette tilfellet. 

Etter flere utredninger og ulike forslag sendte den svenske regjeringen i fjor en modell på høring som skulle åpne for at små bryggerier, destillerier, vingårder og siderprodusenter fikk selge til besøkende, forteller Erlend Vagnild Fuglum.

For å unngå at lovendringen skapte tvil om Systembolagets posisjon, ble det blant annet sagt at salg skulle foregå sammen med én eller annen form for kunnskapssøkende aktivitet.

Etter at Riksdagen i mars i år vedtok de nødvendige lovendringene, fulgte det svenske Helsedirektoratet opp med en detaljert forskrift. I den stilles det blant annet følgende krav for at et bryggeri kan selge alkoholholdige produkter til besøkende på bryggeriet:

• Forbrukeren skal ha betalt for å delta på en kunnskapshevende aktivitet, for eksempel en bryggeriomvisning, ølsmaking eller et måltid med øl. Aktiviteten må vare i minst 30 minutter.
• Drikkeprodusenten skal i innledningen muntlig informere om alkoholens skadevirkninger.
• For å drive gårdssalg må du ha bestått en kunnskapsprøve, og bedriften må ha et egenkontrollprogram. Det er kommunen som gir tillatelse og gjennomfører kontroller.
• Hver besøkende får maksimalt kjøpe 3 liter øl, vin eller sider, samt 70 cl sprit. 

Ifølge Vagnild Fuglum reagerer svenske, lokale drikkeprodusenter sterkt på det foreslåtte regelverket. 

De mener at «reglene er både kostnadsdrivende og tidkrevende, og de gjør gårdssalg til en byrde i stedet for en mulighet. Små produsenter vil ikke ha råd til å starte gårdssalg, ettersom de allerede har en presset økonomi».

– Ikke se til Sverige

Helse- og omsorgsdepartementet skriver på sine nettsider at den norske regjeringen «ser til Sverige, som har åpnet for begrenset salg av øl og vin fra produsenter utenfor Systembolaget, som en mulig modell».

Og det er altså noe, som den norske regjeringen ikke bør gjøre, mener direktøren i Bryggeri- og drikkevareforeningen.  

– Det er en betydelig risiko for at den norske regjeringen vil kopiere den svenske modellen, frykter Erlend Vagnild Fuglum.

Og håper at den vil tenke seg om. Hvis ikke vil «gode intensjoner om å støtte lokalproduksjon koke bort i en tapt mulighet», mener han.

• LES OGSÅ: Norsk vinproduksjon: Arbeiderpartiet vil åpne for gårdsutsalg av lokalprodusert vin