Bruk av antibiotika på sitt laveste
siden 1993, men problemfritt er det ikke

Årsaken er følgende: som del av overvåkingen av antibiotika-resistens hos dyr og i mat ble det i fjor for første gang avdekket bakterier som er motstandsdyktige mot karbapenemer i et storfehold i Norge, skriver instituttet i en pressemelding.

Bruk av antibiotika gir større risiko for antibiotika-resistens hos både mennesker og dyr. Regjeringen jobber nå med å oppdatere deres strategi mot antibiotikaresistens, som har tydelige mål om reduksjon av forbruk av antibiotika.

– Regjeringens mål om redusert bruk av antibiotika ble oppnådd for både matproduserende landdyr, kjæledyr og oppdrettsfisk i 2023, sier Kari Olli Helgesen. 

Hun er seniorforsker ved Veterinærinstituttet og har ansvar for fagområdet legemiddelforbruk. 

– At situasjonen er så god som den er i Norge, er takket være det forebyggende arbeidet som gjøres av alle fra dyreeiere til veterinærer, kunnskapsstøtteinstitusjoner og myndigheter her til lands, mener Øyvind Fylling-Jensen, fungerende administrerende direktør ved Veterinærinstituttet. 

– Situasjonen er god, men sykdomstrusler og situasjonen i andre land gjør at vi stadig må følge med, sier han.

I 2023 ble det solgt 4.479 kilo antibakterielle veterinærpreparater til landdyr i Norge. Av dette ble 4.107 kilo brukt til matproduserende dyr og 372 kilo til kjæledyr. I tillegg ble det brukt 548 kilo til fiskeoppdrett.

Må regne med flere funn

På oppdrag fra Mattilsynet oppsummerer Veterinærinstituttet bruken av antibiotika til dyr, samt overvåker forekomst av antibiotika-resistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler i overvåkingsprogrammet NORM-VET.  

Inspektørene i Mattilsynet utfører prøvetakingen, mens Veterinærinstituttet analyserer prøvene som innhentes.

Data fra dette rapporteres årlig i en felles publikasjon med tilsvarende data for bruk av antibiotika og forekomst av antibiotikaresistens hos mennesker, i NORM/NORM-VET rapporten. Denne rapporten viser at det er generelt lite antibiotikaresistens hos dyr i Norge, med lav forekomst av multiresistens og av bakterier resistente mot kritisk viktige antibiotika.

– Til tross for den gode situasjonen i Norge påviste vi i 2023 for første gang hos produksjonsdyr i Norge bakterier resistente mot karbapenemer, som er en bakterie av stor betydning innen humanmedisin, da den er svært vanskelig å behandle, sier Anne Margrete Urdahl. 

Også hun er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, og prosjektleder for NORM-VET.

– Så lenge forekomsten av disse bakteriene fortsetter å øke hos mennesker, vil vi nok måtte regne med flere slike funn i framtiden. I dette tilfellet var vi heldige ettersom bakterien ikke etablerte seg i besetningen og dermed ikke utgjorde et reservoar for smitte tilbake til mennesker, forklarer hun.

I NORM-VET undersøkes bakterier fra friske dyr som går til slakt for å vurdere den generelle forekomsten av antibiotika-resistens. 

I tillegg gjennomfører NORM-VET screening-undersøkelser av kjæledyr og hest for å kunne vurdere bærerskap av antibiotikaresistente bakterier også hos disse dyreartene. Overvåking av bakterier fra syke dyr er også viktig for å kunne følge trender i forekomst og oppdage eventuell nye trusler.

– Dessverre har vi utfordringer i overvåkingen av syke dyr. Det er rett og slett for få prøver som undersøkes i Norge. Dermed blir det vanskelig å kunne oppdage endringer i trender eller nye trusler, understreker Anne Margrete Urdahl.

– Dette er et problem som også svenskene har varslet om. Noe av grunnen er at mange prøver sendes til laboratorier i utlandet og dermed mister vi muligheten til å samle inn dataene her hos oss, legger hun til.

NORM-VET har et etablert samarbeid med TINE Mastittlaboratoriet i Molde og AniCura diagnostisk laboratorium. De bidrar med data fra mastitt hos drøvtyggere, og fra infeksjoner hos hund og katt, forklarer Veterinærinstituttet.

•  HER kan du lese hele rapporten.