Cashewnøttenes egentlige pris

Det er noe av funnene som Ana Leite gjorde. Hun er etnobotaniker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. 

I midten av september forsvarte hun sin doktorgradsoppgave som har tittelen «Bruk av spiselige ville vekster fra Guinea-Bissaus skogslandskap i sosioøkologisk endring».

En stor andel av maten vi spiser i Norge, er fortsatt importert. Cashewnøtter er bare ett eksempel på matvarer som er blitt stadig mer populære, men som ikke dyrkes her til lands.

Økt interesse for plantebasert kosthold, og bruk av cashew som alternativ til meieriprodukter, har ført til stor etterspørsel – ikke bare i Norge, men over hele verden.

Som så ofte ellers, er det lokalbefolkningen i produksjonsområdene som betaler prisen.

I dette tilfellet: Guinea-Bissau. Den raske veksten i cashewproduksjon har endret økosystemer og matvaner, med konsekvenser for ernæring, kultur og miljømessig bærekraft i Guinea-Bissau.

Cashew-paradokset

Cashewnøtter er blitt en avgjørende inntektskilde for mange bønder i Guinea-Bissau. 

Store plantasjer har gitt økonomiske muligheter i rurale områder, men samtidig har dette ført til en kraftig reduksjon i mangfoldige økosystemer som tidligere var hjem for spiselige, ville planter.

Disse plantene, som i generasjoner er blitt sanket og spist av landsbyboere, er næringsrike og bidrar til et variert kosthold.

Men etter hvert som cashewplantasjene brer om seg, forsvinner de ville artene, og sankepraksisene endres. Dermed endres også deres rolle i lokal ernæring.

Når landbruket i økende grad fokuserer på noen få kommersielle avlinger, blir kostholdet mindre variert – både lokalt og globalt.

Dette bidrar til det som kalles «skjult sult»: folk får i seg nok kalorier, men mangler viktige næringsstoffer.

– Forskning fra hele verden viser at vi står midt i en global ernæringskrise, der over halvparten av verdens befolkning får i seg for lite av flere essensielle mikronæringsstoffer, forklarer Ana Leite. 

– Guinea-Bissau er blant de minst matsikre landene i verden, og kostholdet mangler i stor grad disse viktige næringsstoffene, understreker hun.

Leites forskning viser at det ikke bare er tapet av naturlige habitater som gjør at ville matplanter forsvinner.

Kvinner, som tradisjonelt har vært de viktigste sankerene, bruker nå mye av tiden sin i cashewplantasjene, og har dermed mindre tid til å sanke ville vekster.

Samtidig kjøper folk i økende grad mat på markedet, og ville planter blir ofte sett på som «fattigmannskost».

– Interessant nok øker etterspørselen etter noen av disse ville produktene i byene, og på tvers av landegrenser, forteller Ana Leite.

– Det legger ytterligere press på de ville bestandene. Og selv om cashewproduksjon er den viktigste inntektskilden, binder det bøndene til en pengeøkonomi som gjør dem mer sårbare for økonomiske sjokk.

Leites forskning handler om Guinea-Bissau. Men den peker også på et større problem: konsekvensene av moderne jordbruk i det globale matsystemet. 

Når interesse i kontantavlinger øker, blir avveiningen mellom økonomisk utvikling og økologisk og lokal helse stadig tydeligere, skriver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i en pressemelding.

– Hvis vi alle plutselig slutter å kjøpe cashewnøtter, hjelper ikke det bøndene i Guinea-Bissau heller. Men økt bevissthet er kanskje første steg mot nødvendige endringer i dagens matsystem, sier Leite.

Visse varer blir i større grad importert fra utviklingsland enn fra andre land – for eksempel produkter som dyrkes i tropiske strøk, som bananer, nøtter og kaffe.

Den samlede importen av jordbruksvarer fra u-land til Norge økte med rundt 4 prosent i verdi fra 2023 til 2024. Importen av cashewnøtter, para- og kokosnøtter fra u-land var på 953 tonn i fjor.

Tallene er hentet fra Landbruksdirektoratets rapport «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri» som kom ut i februar i år.

953 tonn fra u-land (som Guinea-Bissau) utgjorde hele 97 prosent av den totale importmengden til Norge og hadde en verdi på 33 millioner kroner.