Færre godkjente kjemiske sprøytemidler kan gi mer resistens i norsk landbruk

Stadig flere skadegjørere (dyr og ugras) blir motstandsdyktige mot kjemiske plantevernmidler. Når flere midler i tillegg forsvinner fra markedet, skaper det en utfordrende situasjon for norsk landbruk, skriver Nibio i en pressemelding.

Kjemiske sprøytemidler spiller en viktig rolle i konvensjonelt landbruk. Det er anslått at landbruket i Nord-Europa kan få et avlingstap på 60 prosent, som følge av konkurranse og skade fra ugras, sykdommer og skadedyr. Det er derfor viktig at middelet som blir brukt, har god effekt, mener Nibio. 

• LES OGSÅ: Skal sjekke om plantevernmidler må trekkes fra det norske markedet

Flere fagmiljøer er bekymret for at skadeorganismer utvikler motstandsdyktighet (resistens) mot virkestoffene i ulike kjemiske plantevernmidler.

– Vi ser at både ugras, sopp og insekter utvikler resistens mot plantevernmidler. Det er en utfordring overalt hvor plantevernmiddel blir brukt, både i Norge og i resten av verdenen, forklarer Katherine Nielsen som er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Hun er med i Nordic Baltic Resistance Action Group (NORBARAG), et nordisk-baltisk samarbeid som samler forskere som jobber med plantevernmidler og resistensproblematikken.

Nylig møttes deltakere fra medlemslandene for å diskutere hvilke resistens-utfordringer som melder seg i de ulike landene.

I dag er utviklingen av resistens et økende problem i Europa. Når det blir oppdaget resistente skadegjørere, blir funnene registrert i en database.

Det er strenge dokumentasjonskrav tilknyttet registreringen. Derfor tar det tid fra resistens blir oppdaget til den blir registrert i databasen. Derfor gir ikke alltid databasen en god nok oversikt over nylig utvikling av resistens, forklarer Nibio i pressemeldingen.

– Det er dette som gjør samarbeidet ekstra viktig, påpeker Nielsen.

– På disse årlige møtene oppdaterer vi hverandre på nye utviklinger innen resistens i medlemslandene, slik at vi får oppdatert kunnskap, forteller hun.

– Den trenger vi for å kunne ta gode valg for å holde nivået av resistens nede, og bevare effekten av de plantevernmidlene vi har lov til å bruke. En oversikt over hvilke organismer som er resistente mot ulike virkestoffer, gir oss mulighet til å velge de midlene som har best effekt, forklarer Nielsen.

• LES OGSÅ: 23 plantevernmidler mister godkjenningen i Danmark

– I beste tilfelle kan vi velge plantevernmidler som har god effekt mot skadeorganismer, men som kan være resistente mot andre typer midler. Da kan vi begrense utviklingen av resistens, sier Nibio-forskeren.

– I tillegg vil en god oversikt over situasjonen i Europa gi oss innsikt i hvilke utfordringer vi kan vente oss i Norge fremover, slik at vi kan være forberedt, fortsetter Katherine Nielsen.

Vil lage oversikt over resistens i ugras

Zahra Bitarafan er forsker på ugras ved Nibio. Hun ønsker å ta tak i denne problemstillingen.

– I år starter vi opp et toårig prosjekt som skal danne grunnlaget for en nasjonal plan for overvåking av ugrasmiddelresistens, forteller hun.

– Ugrasmiddel er den typen plantevernmidler som er mest brukt i Norge, og det er fortsatt det viktigste verktøyet den norske bonden har mot ugras, påpeker Zahra Bitarafan.

– Det finnes allerede resistens mot ugrasmiddel i noen viktige ugras i Norge, men vi trenger en bedre oversikt over hvor resistensen har oppstått, forklarer forskeren.

– En oppdatert oversikt over resistens vil være viktig for å håndtere resistensen som finnes nå, og for å forebygge videre resistensutvikling. Det er viktig både for produktiviteten i planteproduksjonen og for å sikre en effektiv og bærekraftig bruk av plantevernmiddel, understreker Bitarafan.

– De siste årene har vi sett en trend med at flere og flere midler mister godkjennelsen sin. Det gir en større risiko for at skadegjørere utvikler motstandsdyktighet mot de få midlene som er tilbake, utdyper kollega Katherine Nielsen.

– På sikt kan det føre til at vi i praksis gjenstår uten effektive midler mot visse skadegjørere og ugras, mener hun.

• LES OGSÅ: Blir barn i skoler og barnehager utsatt for plantevernmidler?