Statssekretær Hanne-Berit Brekken håper at kineserne kommer til å ha like stor glede av brunosten som vi har. Her deler hun ut smaksprøver ved Norges paviljong under matmessen i Shanghai.
Statssekretær Hanne-Berit Brekken håper at kineserne kommer til å ha like stor glede av brunosten som vi har. Her deler hun ut smaksprøver ved Norges paviljong under matmessen i Shanghai.

Norsk brunost på vei til Kina

First we take Manhattan,
then we take Beijing...

Nå kan norsk brunost eksporteres til Kina. Landbruks- og matdepartementet har nemlig inngått en avtale som åpner verdens største marked for norske meieriprodukter.

Publisert Sist oppdatert

Den norske brunosten er en ekte kulturskatt som de siste årene har funnet veien til stadig flere deler av verden.  

I 2024 eksporterte Tine 750 tonn brunost, som tilsvarer rundt 11 prosent av den totale produksjonen i Norge. Selskapets største eksportmarkeder er Sverige, Danmark, Finland, USA og Sør-Korea.

Nå kan den altså introduseres for et av verdens største markeder etter at handelsavtalen mellom Norge og Kina kom på plass.

Markedsundersøkelser tyder på at kinesiske forbrukere forbinder norske produkter med renhet, sunnhet og høy kvalitet, skriver Landbruks- og matdepartementet på sine nettsider.

Godt nytt for geitebøndene

Brunost er viktig for norsk geiteproduksjon, og bidrar til å sikre næringsgrunnlaget for norske geitebønder fra nord til sør. 

– Den representerer tradisjon, kvalitet og en smak av Norge. Jeg håper kineserne vil ha like stor glede av brunosten som vi har, sier statssekretær Hanne-Berit Brekken (Ap) i Landbruks- og matdepartementet.

– Avtalen vil bidra til å styrke norsk matvareeksport, bygge internasjonale merkevarer og fremme norsk matkultur globalt, er hun overbevist om. 

– Det er svært positivt at norske meieriprodukter nå får adgang til Kina, som jo har et stort markedspotensial, mener Brekken.

Erik Smith-Hansen, konserndirektør i Tine International, mener at Kina er et helt naturlig neste steg i konsernets internasjonale satsing, i og med at interessen for brunost har tatt seg kraftig opp i Midtens rike.

– Asia er et ekstra spennende og voksende marked for brunost. Vi ser at de bruker brunosten på helt andre måter enn vi er vant til, som topping på pizza eller i kaffe, forteller Smith-Hansen som (selvfølgelig) er glad for at en av Norges matskatter kan tilbys kinesiske forbrukere.

I denne sammenheng kan det være greit å nevne at forbruket av brunost her hjemme har dalt over en lengre periode. Siden 2009 har brunostforbruket per innbygger falt med hele 23 prosent, viser tall fra Opplysningskontoret for melk- og meieriprodukter.

I 2024 spiste nordmenn gjennomsnittlig rundt 1,5 kilo hver, et halvt kilo mindre enn for 15 år siden.

Powered by Labrador CMS