– For dårlig rekruttering til matnæringen truer norsk matberedskap

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall norske gårdsbruk er halvert siden midten av 90-tallet, samtidig som søkertallene til restaurant- og matfag har stupt med over 60 prosent.

For en matindustri som skriker etter ungdom med matfagutdanning, er dette nedslående – særlig når eldre arbeidstakere snart forsvinner ut i pensjon og altfor få er på vei inn, understreker arbeidsgiverforeningen NHO Mat og Drikke i en pressemelding.

– Den viktigste matberedskapen er sterke bedrifter som sysselsetter medarbeidere med høy kompetanse. Det forutsetter at Norge har en høy produksjon av mat- og drikkevarer i normale tider, framhever Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Nå går Bondelaget, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og NHO Mat og Drikke sammen om seks forslag som kan bedre rammevilkårene for norsk matproduksjon.

– Nesten alle våre bransjer mangler arbeidskraft og særlig fagarbeidere. Nye produksjonsmetoder, og stadig flere automatiserte prosesser stiller også nye krav til kompetanse hos de ansatte, sier Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

– Matfagene må videreutvikles og etter- og videreutdanningstilbud må bygges ut for å møte dette behovet, slår hun fast.

Samtidig som færre utdannes innen matfag og matproduksjon, har det nasjonale fokuset på norsk matberedskap økt.

Norge har blant annet satt seg som mål å etablere beredskapslagre med tre måneders forbruk av mathvete innen 2029. 

Samtidig oppfordrer myndighetene folk til å ha mat, drikke og andre nødvendige forsyninger hjemme nok til å klare seg i en uke ved en krisesituasjon.

Seks krav til myndighetene

De tre interesseorganisasjonene representerer ulike deler av verdikjeden for mat og drikke, men står samlet om at næringens utfordringer må tas på alvor av norske myndigheter.

De går derfor nå sammen ut med en felles plattform på seks punkter til hvordan myndighetene kan gjøre det best mulig å drive matproduksjon i Norge:

1. Sikre stabile og forutsigbare rammevilkår
2. Understreke matbransjens samfunnskritiske funksjon i beredskap og forsyningssikkerhet
3. Balanserte maktforhold og virksom konkurranse i verdikjeden for mat og drikke
4. Rekruttering og kompetanse
5. Redusere grensehandelen
6. Klimavennlig mat- og drikkeproduksjon.

– Norsk matberedskap er avhengig av en sterk, komplett verdikjede fra bonden til det ferdige produktet. Landbruket og matindustrien gir arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet, og vi har både kompetansen og viljen til å levere trygg, bærekraftig mat – også i kriser, poengterer  Bjørn Gimming som leder Norges Bondelag. 

– Men for å sikre dette, må vi ha stabile rammevilkår, et godt tollvern, balanserte maktforhold i markedet og rekruttering av nye fagfolk, lister Gimming opp.