Bondelaget mener at forslaget vil svekke veterinærberedskapen og gjøre tilbudet mer uforutsigbart, særlig i distriktene. Det vil også kunne få konsekvenser for dyrevelferden i norsk landbruk, frykter organisasjonen. Illustrasjonsfoto iStock Photos

Bondelaget om Kommunekommisjonens rapport

Frykter at flertallets forslag vil
svekke Norges veterinærberedskap

Flertallet i Kommunekommisjonen går inn for å avvikle øremerkede statlige tilskudd til veterinærtjenester og la midlene heller bli del av kommunenes generelle rammetilskudd.

Publisert

Norges Bondelag reagerer kraftig på forslaget fra Kommunekommisjonen, et offentlig oppnevnt utvalg som har vurdert kommunenes oppgaver og inntekter. 

Flertallet i utvalget foreslår nemlig å avvikle statens øremerkede tilskudd til veterinærtjenester, og i stedet innlemme pengene i kommunenes generelle rammetilskudd.

Bondelaget mener at dette vil svekke veterinærberedskapen og gjøre tilbudet mer uforutsigbart, særlig i distriktene.

– Vi advarer sterkt mot å gjøre det på denne måten. Hvis øremerkingen fjernes, kan midlene bli brukt til helt andre formål i en allerede presset kommuneøkonomi, frykter Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag. 

Veterinærtjenesten kan ikke behandles som en valgfri oppgave, mener Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag.

– Det gir ingen trygghet for bønder som er avhengige av veterinær når det haster, legger hun til.

Bondelaget viser til at veterinærtjenesten er en forutsetning for god dyrevelferd, mattrygghet og beredskap i hele landet. 

– Den kan ikke behandles som en valgfri oppgave blant mange andre, påpeker Bodhild Fjelltveit.

Hun gjør det klart at Norges Bondelag er opptatt av å styrke kommunenes veterinærtjenester og mener at flertallets forslag vil få motsatt effekt hvis det skulle bli realitet.

Skal vi sikre matproduksjon i hele landet, må veterinærberedskapen
behandles som det den er – kritisk infrastruktur

Kommunekommisjonen skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. 

9. januar i år ble den første av to delutredninger med anbefalinger overlevert.  Kommisjonen foreslår konkrete endringer i den statlige styringen, både når det kommer til juridiske og økonomiske virkemidler.

Delutredningen er sendt på høring, med frist 16. april. 

Det gjenstår altså å se om dette konkrete forslaget overlever høringsrunden.

Et mindretall i kommisjonen, bestående av Ivar Bühring Prestbakmo fra Salangen og Rita Irene Ottervik, tidligere ordfører i Trondheim, advarer i sin merknad mot å fjerne øremerkingen. 

De peker på at veterinærberedskap er en kritisk samfunnsfunksjon, og at markedet for veterinærtjenester i store deler av landet er preget av markedssvikt. 

Uten øremerkede midler kan kommuner i distriktene i verste fall miste døgnkontinuerlig veterinærvakt, er deres bekymring. 

Ikke noe nytt

Forslaget om å innlemme statlige midler til landets veterinærtjeneste i kommunenes rammetilskudd, har faktisk vært oppe tidligere. 

I 2019 avviste Stortinget imidlertid forslaget til en tilsvarende omlegging, nettopp av hensyn til beredskap og likeverdige tjenester i hele landet, påpeker Bondelaget på sine nettsider. 

– Å svekke veterinærvaktordningen, for å styrke generell kommuneøkonomi er ikke veien å gå. Det var Stortinget tydelige på sist, og det bør gjelde også nå, understreker Bodhild Fjelltveit. 

– Skal vi sikre matproduksjon i hele landet, må veterinærberedskapen behandles som det den er – kritisk infrastruktur. Da holder det ikke med gode intensjoner, er hun klar på.

Powered by Labrador CMS