Gjett hva som gjør at forbrukere
oppfatter mat som bærekraftig

Seniorforsker Valérie Almli i Nofima har sammen med kolleger fra Estland, Tyskland og Danmark undersøkt hvordan 600 forbrukere i Sverige og Italia bedømmer hva som er bærekraftig mat.

Deltakerne i studien skulle vurdere matprodukter basert på følgende egenskaper: 

• råvarer
• emballasje
• merkeordninger
• holdbarhetstid for kjøttburgere, melk og tilsvarende erstatninger fra planteriket.

Deltakerne fikk presentert ulike varianter av enten burgere eller drikker mot hverandre og skulle velge det alternativet som de mente var mest bærekraftig, forklarer Nofima på sine nettsider.

De vurderte følgende fire nøkkelegenskaper i denne rekkefølgen:

• råvare (animalsk eller plantebasert)
• emballasjemateriale (kartong eller resirkulert plast)
• sertifiserte merkeordninger (økologisk  eller fair-trade,  lokalprodusert)
• Holdbarhetstid (lang holdbarhet: fryser for burgere, romtemperatur for drikker – eller kort holdbarhet: kjøleskap)

Studien viser at valget av råvarer er en viktigere bærekraftfaktor for burgere enn for drikker. 

– Men uansett produkt, er det råvarene, om de kommer fra dyr eller planter, som veier tyngst når folk skal avgjøre hvor bærekraftig maten er, forteller Valérie Almli.

Hun peker på et interessant funn: 

– For burgere anser deltakerne at den plantebaserte varianten er mest bærekraftig, mens blant melk og melkealternativer er det en liten overvekt på at ordinær animalsk melk er ansett som mest bærekraftig.

Råvarevalget utgjør 37 prosent av den totale vurderingen av bærekraft for burgere. Tilsvarende tall for melk og melkeerstatninger er 25 prosent, altså markant lavere, påpeker seniorforskeren. 

Kartong framfor resirkulert plast

Studien viser videre at emballasje av kartong blir oppfattet som mer bærekraftig enn emballasje av resirkulert plast. Emballasjens betydning blir ansett som viktigere for melk og melkeerstatninger enn for burgere. 

For drikkene er materialet av emballasjen nesten like viktig som råvaren, med kun ett prosentpoengs forskjell, vektet til 24 prosent viktighet. Når det gjelder burgerne, tilskriver deltakere emballasjematerialet en viktighet på 13 prosent.

– Det er interessant at kartong scorer så høyt. Det viser at mange forbinder fiberemballasje med ansvarlige valg, framhever Valérie Almli.

Seniorforskeren har også en liten gladnyhet til dem som ivrer for økologisk- og lokalprodusert mat. 

Merkeordninger som lokalprodusert, økologisk og FairTrade veier nemlig like tungt for burgere som for melk og melkealternativer. 

Slike ordninger utgjør 22 prosent av den totale betydningen for bærekraft i begge produktgruppene, viste den internasjonale studien.

– Sertifiserte merkeordninger gir trygghet og hjelper folk å ta mer informerte valg. Det har stor verdi når det gjelder bærekraft i mat, presiserer Almli.

Oppbevaringsmåte for kort- eller langtidsholdbarhet – altså kjølt, frosset eller ved romtemperatur – er den av de fire faktorene som deltakerne bruker minst i vurdering av bærekraft  – med 13 prosent. 

– Dette er bemerkelsesverdig, ettersom holdbarhet og oppbevaringsmetode påvirker både energiforbruk og matsvinn, understreker seniorforskeren.

Det er forskjell på hvordan deltakerne vurderer bærekraften til de ulike alternativene. 

Når det gjelder melk og melkeerstatninger, oppfatter både svenske og italienske forbrukere drikkealternativer med lang holdbarhet ved romtemperatur – produkter med ultrapasteurisering ved ultrahøy temperatur – som mer bærekraftige, viser studien. 

Når det kommer til burgere, vurderer italienske deltakere oftere kjølte burgere som bærekraftige, mens svenske deltakere ikke har en tydelig oppfatning av hvordan oppbevaringsmåten påvirker bærekraften.

• Her kan du lese hele studien (på engelsk).