IBU-midlene gjør nytten, men
det er rom for forbedringer

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket, de såkalte IBU-midlene, skal legge til rette for verdiskaping og bidra til sysselsetting, bosetting og variert landbruk over hele landet.

Tilskuddene brukes både på investeringer innen tradisjonelt landbruk og utvikling av andre landbruksbasert næringer.

Ordningen har særlig stor betydning for fornyelse av driftsbygninger i landbruket. Den har også bidratt til å opprettholde gårdsbruk over hele landet. Ikke minst gjelder det for bønder som må tilpasse seg løsdriftkravet fra 2034, framhever Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Midlene blir sett av i jordbruksavtalen hvert år, og har økt fra 635 millioner kroner i 2020 til over 1,3 milliarder kroner i 2026, altså en dobling.

Det er Institutt for rural- og regionalforskning (Ruralis) og Sintef, begge Trondheim, som nylig evaluerte tilskuddsordningen.

Målrettet, effektiv, fleksibel – men…

Kort fortalt viser gjennomgangen at ordningen både er målrettet, effektiv og fleksibel, men også at det er rom for forbedringer, og det flere steder.

Ordningen er målrettet fordi den kanaliserer midler til bruk med framtidig driftsgrunnlag over hele landet, noe som reduserer risikoen for nedleggelser av jordbruksbedrifter og bidrar til fortsatt drift av viktige jordbruksarealer.

Analyser viser at ordningen har stor betydning for investeringene som gjennomføres i norsk landbruk.

Ordningen er effektiv fordi den utløser prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. Tidsbruk og ressurser, som brukes til dette, virker hensiktsmessig. Tilskudd fra IBU bidrar til å løfte lønnsomheten over en terskel som gjør investeringer akseptable for bonden, i en næring preget av svak økonomi, heter det i rapporten.

Ordningens fleksibilitet ligger i regionalt handlingsrom og muligheten til å opprette midlertidige nasjonale ordninger for å håndtere særskilte behov, som for eksempel omlegging til løsdrift innen 2034.

Denne fleksibiliteten er en styrke, men kan også skape utilsiktede effekter, som når enkelte produksjoner må nedprioriteres en viss periode, påpeker rapportforfatterne.

De skriver videre at «ordningens prioritering av investeringer i løsdriftsfjøs gjør at det kan bli for lite rom til å prioritere andre tradisjonelle produksjoner og andre, nyskapende prosjekter».

• LES OGSÅ: Stor interesse for å legge om til løsdrift

Evalueringen peker på behov for forbedringer på flere områder:

• forenkling av søknadsskjema og kriterier

• vurdering av prosjektøkonomien

• raskere saksbehandling

• bedre dataflyt og styrket samhandling mellom aktører.

• Det anbefales også en gjennomgang av den fylkesvise fordelingsnøkkelen og en vurdering av hvilke typer prosjekter ordningen skal støtte.

Ruralis og Sintef råder Landbruks- og matdepartementet å sette i gang prosessen med å utrede de konkrete anbefalingene.

Endringer i ordningens samlede bevilgning er ikke blitt vurdert, understreker de to organisasjonene i rapporten.

• Her kan du lese hele rapporten.