– Ikke bonden som driver opp prisene

Det er først og fremst importert mat som trekker prisene opp. Prisene på norskprodusert mat har derimot økt langt mindre, og omtrent i takt med lønnsveksten i Norge, poengterer bondelaget i en pressemelding.

– Prisene på norsk mat følger utviklingen ellers i samfunnet. Det viser at det ikke er bonden som driver prisene opp i butikken, sier Anders Huus, seniorrådgiver i Norges Bondelag. 

– Et av de tydeligste eksemplene på at prisveksten ikke alltid skyldes råvarekostnader, finner vi i sukker. Kaffe og kakao blir dyrere når råvareprisene stiger, men på sukker forstår vi virkelig ikke hva som har skjedd, forklarer Huus. 

Ifølge tall fra Trade Economics  har prisen på sukker internasjonalt falt med rundt 25 prosent det siste året. 

Likevel har de økt kraftig i norske butikker. 

I dag er sukkeret omtrent 91 prosent dyrere enn det var i desember 2020, selv om råvareprisene ute i verden nå er på sitt laveste nivå siden den gangen. 

– Det viser at det ikke alltid er bonden eller råvareprisene som driver prisene i butikk. Andre ledd i kjeden, som transport, emballasje, og ikke minst handelen, spiller også en rolle, poengterer Huus. 

Importert mat øker mest 

Fra oktober i fjor til oktober i år har prisene på importerte jordbruksvarer økt med 9,5 prosent, mens norskproduserte jordbruksvarer gikk opp med 5,1 prosent. Til sammenligning har prisen på norske varer generelt steget med 4,9 prosent. 

Selv om krona er blitt sterkere mot både euro og dollar det siste året, øker prisene på importert mat likevel kraftig. Det betyr at forklaringen ikke ligger i valutakursene, men i økte råvarepriser internasjonalt, spesielt på kaffe og kakao, forklarer Huus. 

Han legger til at dette er varer Norge ikke produserer selv, og som derfor er mer sårbare for prisendringer i verdensmarkedet. 

– Når prisen på råvarer stiger globalt, slår det direkte inn i norske butikkpriser, sier han. 

Totalt steg konsumprisindeksen med 3,3 prosent det siste året, ned fra 3,6 prosent i september. Lavere strømpris trekker gjennomsnittet ned. 

For mat og alkoholfrie drikkevarer sank tolvmånedersveksten noe, fra 6,3 til 6,2 prosent, mens prisene steg med 0,6 prosent fra september til oktober, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. 

– Det er omtrent det samme mønsteret som vi så i fjor høst. Prisene svinger litt fra måned til måned, men over tid ser vi at importert mat blir dyrere, mens norskprodusert mat holder igjen, sier Huus. 

Bjørn Gimming minner om at den norske bondens del av matprisen er både kjent og regulert. 

– Det er full åpenhet om hva bonden får betalt. Prisen på råvarene som bonden produserer, ligger åpent og tilgjengelig for alle. Når prisene i butikken øker mer enn råvareprisene, betyr det at økningen skjer lenger utover i verdikjeden, sier Gimming. 

Han viser til at Konkurransetilsynet i fjor ila dagligvarekjedene milliardgebyr for ulovlig prissamarbeid. 

– Når tre dagligvarekjeder kontrollerer nesten hele markedet, svekkes konkurransen og åpenheten. Det rammer både bonden og forbrukeren, mener bondelagslederen. 

– Vi trenger et mer rettferdig og gjennomsiktig dagligvaremarked, ikke mer import. Målet må være å sikre bonden en rettferdig pris og forbrukeren trygg mat, produsert i Norge, sier Gimming. 

Bondelaget mener SSBs tall viser hvorfor det er viktig å bevare norsk matproduksjon i hele landet. 

– Norsk matproduksjon gir stabilitet og trygghet i ei urolig tid. Vi produserer mat på egne ressurser, med lite antibiotika, høye miljøkrav og god dyrevelferd. Det gir både trygg mat og trygghet for forbrukeren, poengterer Gimming. 

Han mener at prisutviklingen på importerte varer er en påminnelse om at Norge ikke kan ta egen matforsyning for gitt. 

– Når prisene svinger globalt, er det ekstra viktig å ha en trygg, norsk produksjon i ryggen. Det handler ikke bare om pris, men om beredskap og tillit til maten vi spiser, mener lederen av Norges Bondelag.