Mange bønder har ikke penger igjen til vedlikehold av boligen på gården 

– På mange bruk er summen av faste kostnader og nødvendige investeringer i selve driften så høy at det ikke blir noe igjen til vedlikehold av boligen på gården, understreker Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

– Det skaper et etterslep som gir grunn til bekymring, legger hun til.

Gjennom undersøkelser har bøndene selv bekreftet at det finnes et stort, udekket behov for oppgraderinger, skriver Landkreditt Forsikring i en pressemelding.

– I målinger, som vi har fått utført i samarbeid med Agri analyse, har et flertall av bøndene oppgitt at gårdens økonomi i liten grad gir rom for å gjennomføre de investeringene det er behov for, men at vedlikehold av bygningsmassen kommer høyt opp på listen over hva de ellers ville prioritert, fortsetter Wiig Syvertsen.

Med begrensede frie midler til rådighet tror hun investeringer i våningshuset ofte settes på vent.

Også takstingeniørene ser stadig at boliger på gårdsbruk mangler vedlikehold.

– Byggene er ofte gamle, og i en del tilfeller ikke blitt særlig påkostet utenom ved generasjonsskifter. Da kan det være mye å ta igjen, påpeker Hans Andreas Trætteberg, leder for avdeling landbruk i bransjeorganisasjonen Norsk takst.

Han besøker mellom 50 og 60 gårdsbruk hvert år. Tømmer- og bindingsverkshus av eldre dato viser seg gjerne å ha særlig store behov for oppgraderinger, mener Trætteberg.

– De kan ha dårlig isolasjon. Ofte er det på høy tid å skifte ut vinduer, kanskje også å bytte hele fyringssystemer, forteller han.

– Men jeg ser også hyggelige eksempler på vedlikehold på toppnivå. Ikke minst er det mange yngre bønder som også gir våningshuset et løft når de får ansvar for å videreføre en slektsarv, legger takstmannen til.

• LES OGSÅ: Hvordan kan vi produsere mer mat med de knappe ressursene vi har?

En del slike hus er registrert i Sekretariatet for registrering av faste kulturminne i Noreg (Sefrak). Det er en landsdekkende oversikt over rundt 500.000 bygninger og kulturminner – hovedsakelig fra før 1900, registrert av Riksantikvaren.

– En registrering her innebærer i utgangspunktet ingen særskilte restriksjoner, men kan indikere en potensiell verneverdi som kommuner bruker i arealplanleggingen. I noen tilfeller kan det også begrense adgangen til å gjøre endringer. Dette må eventuelt klareres i hvert enkelt tilfelle, poengterer Hans Andreas Trætteberg.

Etterslep på 67 milliarder kroner

Gjennom prosjektet «Tilstand Norge» har Norsk takst og deres samarbeidspartnere Spir Data AS og iVerdi AS de siste årene bidratt til å kartlegge vedlikeholdsetterslepet i norske boliger generelt.

Basert på en gjennomgang av rundt 370.000 enheter, er dette etterslepet beregnet til nær 67 milliarder kroner.

For de over 109.000 eneboligene i datagrunnlaget betyr det et vedlikeholdsetterslep på omtrent 400.000 kroner per bolig.

– Tilstanden for våningshusene er neppe bedre enn gjennomsnittet av boligmassen. Trolig er det heller motsatt, mener Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt Forsikring.

– Derfor vil vi i kundekommunikasjonen med bøndene ta opp dette temaet når det er naturlig – for å motivere til økt oppmerksomhet også om boligen på gården, forklarer hun.

• LES OGSÅ: Brødrene Freberg sikret seg bedriftsutviklingsprisen i landbruket