Nesten halvparten er leid jord

Leie av tilleggsjord begynte å bli vanlig på 1950-tallet. Før den tid forekom jordleie hovedsakelig som forpaktning av hele landbrukseiendommer, inklusive driftsbygninger og bolighus, forklarer Statistisk sentralbyrå (SSB) i en fagartikkel.

I løpet av de siste 50 årene har andelen leiejord av landets totale jordbruksareal i drift økt betraktelig.

Selv om antallet jordbruksbedrifter er blitt redusert kraftig i det samme tidsrommet, har det totale jordbruksarealet i drift holdt seg relativt stabilt.

Det kommer av at leie av jord blir stadig mer utbredt i Norge. Mye av jordbruksareal på bedrifter som legger ned sin drift, blir nemlig holdt i drift gjennom jordleie, skriver SSB på sine nettsider.

• LES OGSÅ: Færre og færre gårder, men flere større jordbruksbedrifter

I 1969, altså for godt over 50 år siden, utgjorde Norges totale jordbruksareal i drift 9,55 millioner dekar. Av det var 1,4 millioner dekar leiejord. Det utgjorde 15 prosent av totalen.

I 2024 var leiejorda på 4,78 millioner dekar – eller snaue 49 prosent av det totale jordbruksarealet i drift. Det var på 9,84 millioner dekar.

Arealet i drift per jordbruksbedrift har økt fra 62 dekar i 1969 til 268 dekar i 2024, altså mer enn en firedobling i størrelse.

Samtidig har leid jordbruksareal per bedrift økt fra 9 til 124 dekar.

Ser en på leid areal per bedrift med jordleie, har det økt fra 291 dekar i 1969 til 422 dekar i 2024, viser SSBs statistikk.

Varierer stort i pris

Hvert år ber Landbruksdirektoratet kommunene om å rapportere jordleiepriser. Prisene er del av det totale tallgrunnlaget for å kunne analysere forholdene for de ulike jordbruksproduksjonene i ulike deler av landet.

I undersøkelsen blir kommunene bedt om å opplyse om gjennomsnittlig leiepris på areal – fordelt på produksjonene gress, korn, potet, grønnsaker og bærdyrking, og innmarks- og utmarksbeite.

Prisene på leie av jordbruksareal varierer mye etter bruken, etter hvor det ligger og om det er «god» eller «dårlig» jord, understreker Statistisk sentralbyrå. 

I 2024 var gjennomsnittsprisene per dekar slik:

• grønnsaker/bær 846 kroner
• potet 662 kroner
• korn 402 kroner
• gress 271 kroner.

• LES OGSÅ: To av tre norske jordbruksbedrifter leide jord i fjor – en tredobling på 75 år