Omdisponering av dyrket jord
på sitt laveste siden 1967

Bare 2.499 dekar dyrka jord ble i fjor omdisponert til andre formål enn landbruk – det laveste nivået siden målingene startet i 1967. Det kommer fram i kommune-stat-rapporteringen hos Statistisk sentralbyrå (SSB), som har publisert endelige Kostra-tall for 2024.

– Det ser ut til at den økte oppmerksomheten om betydningen av matjord har effekt, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet.

Også omdisponering av dyrkbar jord – altså udyrka jord som kan dyrkes opp – gikk betydelig ned. I 2024 ble 2.722 dekar dyrkbar jord omdisponert, mot 3.955 dekar året før. Det er det nest laveste nivået siden rapporteringen startet i 2005, understreker Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

Boliger og veier spiser mest jord

Det er fortsatt boligbygging og samferdselsprosjekter som tar størstedelen av jordbruksarealet som omdisponeres. I 2024 gikk nærmere 900 dekar dyrka jord til boligformål, og drøyt 750 dekar til samferdsel og teknisk infrastruktur.

Trøndelag er fylket med størst omdisponering, etterfulgt av Rogaland og Innlandet. I Melhus kommune alene ble det omdisponert 317 dekar dyrka jord – mesteparten til bolig og samferdsel.

• LES OGSÅ: Fall i omdisponering av dyrket jord, men fortsatt langt unna 2030-målet

Parallelt med at nedbyggingen av jord går ned, øker interessen for å dyrke opp nytt jordbruksareal. I 2024 ble det søkt om nydyrking av over 14.000 dekar – og over 12.700 dekar ble godkjent. Det er en økning fra året før.

Innlandet troner øverst på listen over fylker med mest godkjent nydyrkingsareal. Her ble over 4.200 dekar godkjent for nydyrking – langt mer enn Trøndelag og Rogaland, som følger på plassene bak.

Etter at forbudet mot nydyrking av myr kom i 2020, har tallene for slike søknader gått ned. I 2024 ble det likevel gitt dispensasjon for 300 dekar – opp fra 169 dekar året før, men fortsatt godt under nivåene fra tidligere år.

Færre tilbakefører areal til landbruk

Et uventet trekk i årets tall er nedgangen i areal som tilbakeføres til LNFR-formål – det vil si tidligere omdisponert jordbruksareal som nå tilbakeføres. I 2024 ble kun 76 dekar dyrka jord registrert som tilbakeført – mot 504 dekar året før.

– Det er satt trykk på planvask og tilbakeføring av areal til landbruksformål de siste årene. Likevel kan det se ut som om ambisjonene ikke følges godt nok opp i praksis, framhever seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting.

• Vil du vite mer? Her kan du lese direktoratets foreløpige vurdering.