Myrlandskapet er gull verdt for mennesker. Blant annet demper myra flom. Fra Jervfjellet ved Trondheim.

Biologisk mangfold

På tide å tilbakebetale vår gjeld til naturen

– Vi har en høy gjeld til naturen, som vi nå må innfri. Gjør vi det, vil vi få mye mer tilbake, mener Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima.

Publisert Sist oppdatert
I årevis har Christian Steel kjempet for naturen og mot naturinngrep. Nå er han i ferd med å bli hørt.

Christian Steel er generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, hvor han har jobbet siden 2003. I oktober bytter han jobb, og blir forskningsdirektør i stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Sabima

Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold.

Sabima foreslår politiske løsninger og sprer kunnskap om økologiske sammenhenger.

Sabima er paraplyorganisasjon for de ni biologiske foreningene i Norge

Målet er å sikre god forvaltning av biologisk mangfold slik at vi får en bærekraftig bruk av norsk natur og stanser tapet av naturmangfold.

I årevis har han kjempet for naturen og mot naturinngrep. Nå er han i ferd med å bli hørt.

– For meg er økologi noe helt annet enn økologisk mat. Det er jo mye mer omfattende. Økologi er læren om sammenhengene i naturen, sier Steel. 

Han mener matfolket har stjålet ordet «økologisk».

– Det er i og for seg er helt greit, altså... For vi trenger jo mye mer økologisk landbruk som unngår bruk av sprøytemidler. Jeg kjøper økologisk mat selv!

Steel forklarer at alt er økologi og natur:

– Til og med en by er natur. Men det er en transformert natur, der de fleste av de økologiske prosessene er borte. I en intakt skog er disse prosessene fortsatt til stede. Et eple vil bli liggende lenge på fortauet i byen før det råtner og brytes ned. I skogen vil eplet bli fortært og forsvinne før man får sukk for seg.

– Når økosystemet funker, gjør det veldig mye som hjelper oss mennesker, uansett hvor vi bor. Økosystemet fordeler næringsstoffer, fanger CO2 og absorberer vann, og dermed dempes flomfaren, for å nevne noe. Vi er avhengige av naturen.

Også Christian Steel har merket seg den økte interessen om naturen som Bård Tufte Johansen skapte gjennom tv-serien Oppsynsmannen.

– Interessen var stigende også før denne tv-serien, men det programmet breiet ut interessen. Mange som jobber med natur i norske bedrifter har fått en litt lettere jobb på grunn av Bård Tufte Johansen.

For meg er økologi noe helt annet enn økologisk mat. Det er jo mye mer omfattende.

Lenge har naturen spilt en slags annenfiolin i miljødiskusjonene. Kampen for et bedre klima har vært dominerende, mens kampen for naturen ble skjøvet i bakgrunnen.

Det er ingen tvil om at klimaendringene virkelig har trengt vår oppmerksomhet, sier Steel. – Men nå ser vi at stadig flere får øynene opp for områder der klima skal reddes på bekostning av naturen, som vannkraft, vindmøller og batterifabrikker.

– Det er veldig få som nå lengre mener at vi må ofre sårbar natur for å redde klima, sier Sabima-sjefen.

Det internasjonale Naturpanelet har vist at 10 prosent av den globale økonomien går tapt hvert år på grunn av tap av natur. Det overgår både finanskrisen og koronapandemien.

– Jeg opplever at også beslutningstakere har fått en sterkere bevissthet om naturen nå. Men den har kanskje ikke nådd helt fram til selve beslutningene.

– Vi bygger for eksempel flomvern mot ekstremvær. Men det flomvernet forskyver jo bare problemene nedover i elva. Vårt naturlige flomvern, myr, skog og marker, absorberer og demper flommen.

Den norske fjellheimen. Hyttefeltene regjerer i mange norske kommuner. Her fra Beitostølen.

Norge har skrytt på seg mye natur- og klimatroverdighet, mener Christian Steel.

Våre politikere framstod som svært glade, og tok vel også litt av æren da verdens FN-land ble enige om en ambisiøs naturavtale i Montreal for to år siden.

– Vel, vi får se hvordan det går, sier Steel i dag, og utdyper sin smule skepsis:

– Norge nådde ingen av de målene som ble satt ved inngåelsen av den forrige naturavtalen i 2010. Nå er vi er halvveis inn i perioden fram til 2030, da målene fra den siste avtalen skal gjennomføres.

– Vi senker ofte skuldrene litt vel mye når målene er vedtatt. Foreløpig har vi ikke sett så veldig mye handling.

Men Christian Steel har både håp og tro. Også på at regjeringen skal få ut fingeren.

– Det blir spennende å se hva som kommer i den varslede stortingsmeldingen om natur og naturmangfold som skal komme i løpet av høsten. Vi må jo ha høye forventninger til den.

Steel og Sabima mener kommunene må løftes fram og bli spydspisser i kampen for naturen.

– Kommunene er kjempeviktige aktører her. All natur ligger jo i en kommune. Og all utbygging og arealutnyttelse skjer der.

Å redde og reparere Oslofjorden er mulig, men det krever politisk mot og handling

Konsekvensene av ødelagt natur er for eksempel ødelagte myrer og flathogde skoger – og færre dyr og planter.

Store deler av naturen i norske kommuner er regelrett ødelagt, ifølge Christian Steel. For eksempel er 30 prosent av arealet i Nordre Follo kommune forringet og trenger restaurering. Og det samme skjer i mange norske kommuner. En stor utfordring for naturen er den enorme utbyggingen som skjer og har skjedd i de såkalte hyttekommunene.

– Men ødeleggelsene kan repareres. Man kan grøfte ny myr, drive selektiv hogst, fjerne fremmede arter og få rørlagte elver opp i dagen igjen, framhever Steel.

– Skal det bygges nytt, bør det skje på såkalt grå arealer, som allerede er tatt fra naturen. Og der må vi bygge høyere og tettere. Så må man unngå å røre den mest verdifulle naturen.

Kommunene er kjempeviktige aktører her. All natur ligger jo i en kommune.

Christian Steel mener det er mye som kan gjøres for både å redde og reparere norsk natur.

– Hovedløsningen er arealnøytralitet. Det vil si at hvis du bygger ned natur, må den mest verdifulle naturen unngås, og du må restaurere og reparere naturkvaliteter tilsvarende det som ødelegges et annet sted. Sånn vi tenker jo alltid om økonomi. Du lager et budsjett som helst skal gå i pluss eller i alle fall i balanse, forklarer Steel, som har håp om at flere kommuner vil gå i den retningen.

– Mange snakker nå om arealnøytralitet. Hele 80 norske kommuner har satt seg mål om å bli arealnøytrale. Det er veldig løfterikt at hver fjerde kommune er i gang med dette.

På 1980-tallet var Oslofjorden en av landets mest fiskerike fjorder. I dag er den vakre fjorden nesten død under havoverflaten.

– Hva med Oslofjorden? Den mest fiskerike fjorden i Norge på 1980-tallet er nå i ferd med å dø, og det skjer nesten ingen ting?

– Å redde og reparere Oslofjorden er mulig, men det krever politisk mot og handling. Landbruk, bunntråling og uenighet mellom kommuner har ført fram til dagens håpløse situasjon, sier Christian Steel.

–  Jeg tror det politiske motet er i ferd med å bygge seg opp. Men det er jo ikke Klima- og miljødepartementet alene som kan ta beslutninger rundt dette. Å redde Oslofjorden, er avhengig av en samlet innsats fra hele regjeringen. Men det er fortsatt mulig, tror han.

For å redde både Oslofjorden og annen natur i vårt langstrakte, men stadig mindre naturrike land, trengs det tre ting, ifølge Christian Steel:

Vi må slutte å tro at vi «må tilbake til steinalderen» for å redde naturen. Det er bare tull. Vi må justere forbruket vårt noe, men det er ikke sånn at vi vil få et merkbart fall i levestandard av å ta vare på naturen

Det må stilles mye strengere krav til kommunene og alle sektorene. Blant annet må de pålegges å lage et naturbudsjett som går i balanse.

Lovverket må justeres. Det må framkomme i lovtekster at «dersom du bygger der, må du restaurere et annet sted», og den mest verdifulle naturen må beskyttes.

Det må bevilges penger. Å redde og reparere naturen er ikke gratis.

– Vi har en høy gjeld til naturen, som vi nå må innfri. Men gjør vi det, vil vi få mye mer tilbake, ti ganger så mye ifølge Det internasjonale Naturpanelet.

Ifølge Steel må vi stille strengere krav til kommuner, næringsliv og utbyggere. 

«Alle» aktører vil jo ha unntak. Økologi og natur må inn i alle sektorer, mener han.

– Kun to prosent av skogen i Norge er eldre enn 160 år. 70 prosent av den har vært hogd flat. Vi skal fortsatt høste av naturen, men vi må gjøre det annerledes. Og til det trenger vi nye forvaltningssystemer, mener Christian Steel i Sabima.

– Vi må slutte å tro at vi «må tilbake til steinalderen» for å redde naturen. Det er bare tull. Vi må justere forbruket vårt noe, men det er ikke sånn at vi vil få et merkbart fall i levestandard av å ta vare på naturen. Tvert om vil en rikere natur gi oss bedre liv.

Slik kan vi redde naturen

I forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om natur og naturmangfold har regjeringen bedt om innspill fra interesserte aktører om hvordan vi best kan ta vare på og redde norsk natur.

Det følgende er sakset fra Sabimas innspill til regjeringens arbeid:

Vi mener de tre viktigste grepene som må tas i dag og som må inngå i stortingsmeldingene for natur og klima er følgende:

  • Norge vedtar et mål om arealnøytralitet, på veien for å oppnå naturpositivitet. Jamfør Naturavtalens hovedmål A om at «alle økosystemer er opprettholdt, forbedret eller restaurert, slik at arealene med naturlige økosystemer økes betydelig innen 2050». Dette må gjelde på alle nivåer, for alle sektorer og alle former for mulige inngrep i naturen.
  • Lovverket blir gjennomgått og oppgradert for å sikre at naturen får et sterkere rettsvern og gir tilstrekkelige virkemidler som gjør at vi når nasjonale natur- og klimamål. Utforming av lovverk og politikk må baseres på den mest oppdaterte kunnskapen.
  • Avgiftssystemet og andre virkemidler legges om så det lønner seg med en sirkulær produksjon og forbruk, både når det gjelder areal og andre naturressurser.

Videre mener Sabima at følgende er sentralt for å sikre at arealbruken fremover bidrar til at vi når natur- og klimamålene:

  • Vi må få på plass et naturregnskap som er operativt på alle nivåer.
  • Lovfesting av sentrale prinsipper og målsetninger.
  • Planavdelingen må flyttes fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Klima- og miljødepartementet.
  • Kompetansen og kapasiteten må økes i hele miljøforvaltningen inkludert hos våre viktigste arealforvaltere; kommunene.
  • Vi trenger et velfungerende innsigelsesinstitutt med statsforvaltere som griper inn når kommunene ikke ivaretar nasjonale og regionale interesser.
  • Det er behov for en nasjonal «planvask-dugnad». Det er i Norges nasjonale interesse at utbyggingsplaner som ligger på karbonrik og viktig natur tilbakeføres til naturformål.
  • Vi må bryte dagens tette bånd mellom utbyggere og utredere, slik at det er kommunene, på utbyggers regning, som bestiller og stiller krav til dem som gjennomfører konsekvensutredninger.

Kilde: Sabima (‘Innspill til stortingsmeldinger om natur og klima’)

Powered by Labrador CMS