Slik kan Norge bli selvforsynt med planteprotein

Metoden er basert på konvensjonell mølleteknologi. Den kan skille proteiner fra stivelse, slik at proteininnholdet kan komme opp i hele 65 prosent i konsentratet fra åkerbønner, skriver matforskningsinstituttet på sine nettsider.

Det kan bety mer proteinrik mat fra norske åkre – og interessen for protein er større enn noen gang.

– For åkerbønner kan vi øke proteininnholdet fra rundt 30 prosent til opptil 65 prosent og for erter fra drøyt 20 prosent til opptil 55 prosent i konsentratene, opplyser seniorforsker Svein Halvor Knutsen i Nofima. 

Det er han som har ledet forskningsarbeidet.

Bærekraftig teknologi

Metoden for å isolere eller konsentrere protein kalles tørrfraksjonering eller luft- klassifisering. Tørrfraksjonering sikter finmalt mel av bønner og erter, og skiller stivelseskorn fra proteinpartikler ved hjelp av luftstrømmer. 

Prosessen starter med at frøene avskalles, deretter finmales de i en pinnemølle. Til slutt blåser en luftstrøm melet slik at de lette proteinpartiklene skilles fra de tyngre stivelseskornene, skriver matforskningsinstituttet på sine nettsider.

– Metoden skiller seg fra tradisjonell proteinisolering ved at den ikke bruker vann, syrer eller baser. Dette gjør prosessen mer miljøvennlig og bevarer proteinets opprinnelige struktur, forklarer Svein Halvor Knutsen.

• LES OGSÅ: Det går mot et stort overskudd av bygg

Belgvekster er både en god kilde til protein og fiber og har en gunstig sammensetning av aminosyrer – altså byggesteinene kroppen trenger for å vokse og fungere. De er også rike på helsegunstige plantestoffer og mineraler. Derfor passer åkerbønner og erter fra norske åkre godt inn i et balansert kosthold.

Åkerbønner er likevel ennå ikke egnet for alle, fordi de inneholder to stoffer, vicin og convicin, som kan føre til favisme, en form for anemi, hos personer med en genetisk betinget enzymmangel, understreker Nofima-forskerne. 

Derfor dyrkes det hovedsakelig sorter med lavt innhold av disse stoffene, og i Canada finnes det allerede sorter helt uten vicine og convicine.

– I Nofima forsker vi på hvordan innholdsstoffer i erter og bønner varierer med sort, sesong og dyrkingssted. Det ser ut som om sort og modning betyr mest for proteininnholdet, forteller forsker Gesine Schmidt som er ansvarlig for forskningen på innholdsstoffer.

– I det store bildet er det likevel bare små forskjeller mellom sorter, og alle er godt egnet for tørrfraksjonering, mener hun.

Stort potensiale for mer dyrking

Flere bønder er nå interessert i å dyrke belgvekster enn for bare noen år siden, påpeker Nofima.

Det er særlig for åkerbønner at interessen har steget kraftig. En viktig årsak til den økte interessen er at belgvekster kan binde nitrogen fra lufta, noe som reduserer behovet for annen gjødsel – og nå er gjødselprisene høye.

Det er stort potensiale for å øke dyrkingsarealene ytterligere. Med optimal arealbruk kan Norge produsere 50.000 tonn åkerbønner og 40.000 tonn erter årlig. Det tilsvarer 20.000 tonn rent protein, og det er nok til å kunne erstatte mesteparten av de importerte belgvektene som brukes til mat, mener Nofima-forskerne.

• LES OGSÅ: Vil de nye kostrådene bety kroken på døra for norsk landbruk?

– Norske belgvekster egner seg like godt som importerte. Både proteinkonsentratene og stivelse fra belgvekster åpner for spennende matinnovasjoner, som ingredienser i ulike alternativer til kjøttprodukter, bakervarer og andre matvarer, påpeker Knutsen.

Den vanligste metoden ved produksjon av slike produkter kalles ekstrudering, og styrer varme og trykk for å gi råvarene ønsket struktur. Prosessen gjør proteinet fra belgvekstene mer vannbindende, og kan dermed brukes til å lage produkter som ligner på kjøtt, enten alene eller sammen med andre ingredienser.

• Rapporten kan du laste ned her.