Småbrukerne foreslo gratis
øko-sertifisering i sine primærkrav

Norges Bonde- og Småbrukarlags primærkrav er altså de krav organisasjonen hadde før de satt seg sammen med Norges Bondelag for å bli enige om jordbrukets samlede krav til staten. 

Primærkravene er interessant lesing, særlig fordi det gjør det mulig å danne seg et bilde av hva som til slutt ble prioritert, og hva som ble valgt bort i utformingen av bondeorganisasjonenes endelige krav.

For å ta summen av småbrukernes øko-satsing først (hvis kravene hadde blitt fremmet og jordbruket hadde fått gjennomslag for dem): 

Grepene hadde betydd en økning i øko-tilskudd på totalt 41,5 millioner kroner i 2026, sammenlignet med summen for inneværende år. 

Resultatet ville blitt en «kraftfull og målrettet satsing på økologisk produksjon», slik Småbrukarlaget uttrykker det. For den trengs hvis Stortingets vedtak om 10 prosent norsk økologisk jordbruksareal innen 2032 skal kunne nås, er organisasjonens budskap.

Foreslo gratis Debio-sertifisering

Det ligger mye «snadder» for økologiske matprodusenter i primærkravene –  og for dem som burde bli det. For det trengs flere øko-produsenter framover hvis målet om 10 prosent ikke skal forbli bare et tall på et papirark.

Ett grep er å innføre gratis sertifiseringsordning for økologisk landbruk, altså ordningen som Debio forvalter. Kravet ligger også i Småbrukarlagets nye klima- og bærekraftsplan som ble lansert i starten av april. 

Debio-ordningen finansieres hovedsakelig gjennom årlige gebyrer som betales av virksomheter som er omfattet av kontroll- og godkjenningsordningen. Gebyrene er fastsatt i økologiforskriften og i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet. 

For å kunne omsette en vare som økologisk i dag, må varen være godkjent og sertifisert med Ø-merket. Sertifiseringsordningen driftes av Debio. Sertifiseringen og årlige kontroller medfører en kostnad for produsenten, sammensatt av produksjons- og arealgebyr, og et fast årlig gebyr. Hvor stor kostnaden er, varierer fra produsent til produsent. 

«Mange opplever sertifiseringsordningen som kostbar. Særlig små produsenter og de som omsetter varer direkte til kunden, velger gjerne ikke å ta kostnaden ved sertifisering», skriver Småbrukarlaget i primærkravet sitt.

– Kostnaden ved sertifisering kan ikke være en barriere for å drive økologisk, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Bondeorganisasjonen poengterer at Debio-sertifiseringen er en offentlig ordning som følger et internasjonalt regelverk. Derfor bør staten i sin helhet ta kostnaden ved å drifte en slik sertifiseringsordning, synes småbrukerne. 

– Vi mener dette vil tilrettelegge for at flere små og større produsenter, som i dag driver tilnærmet økologisk, faktisk legger om og sertifiserer seg, understreker Norges Bonde- og Småbrukarlag.

• LES OGSÅ: – Vil ikke lykkes med øko uten forpliktende offentlige matinnkjøp

Her er flere øko-grep som lå i småbrukernes primærkrav:

• bevilge 5 millioner kroner til Landbrukets Økoløft. Forhandlingsresultatet ble 2 millioner kroner for 2026. Det er første gang at Økoløftet fikk økonomisk støtte over jordbruksavtalen. Tidligere ble det bevilget prosjektmidler.
• øke tilskuddene til utviklingstiltak innen økologisk jordbruksproduksjon med 5 millioner til totalt 20 millioner kroner. Forhandlingsresultatet ble 13 millioner kroner.
• videreføre bevilgningen til Matvalget.
• betydelig styrking av tilskuddet til første år karens – for å sikre økonomien til dem som ønsker å legge om fra konvensjonell til økologisk produksjon, altså i omleggingsfasen fra vanlig til økologisk.

Økte tilskudd for øko-grønt og øko-korn

I tillegg går Norsk Bonde- og Småbrukarlag inn for delvis kraftige økninger av både pristilskudd og arealtilskudd for økologisk grønt- og kornproduksjon, samt tilskuddene til økologisk husdyrproduksjon. 

Slik så produksjonskravene ut:

• innføre et pristilskudd for økologisk grønt for å sikre volumproduksjonen.

Småbrukarlaget mener det er et viktig tiltak for å sikre fortsatt økogrøntproduksjon, og for at varene skal være tilgjengelig i matbutikkene og for offentlige innkjøp til for eksempel storhusholdninger.

• styrke arealtilskuddet for økogrønt.

Det bidrar til å redusere den økonomiske risikoen for øko-produsentene, og skape forutsigbarhet for dem som i dag er økologiske produsenter – og for dem som ønsker å legge om, mener Småbrukarlaget.

• fjerne ekstra tillegg til prisnedskrivingstilskuddet (PNS) for økologisk korn – for å stimulere til et økojordbruk som er mer i tråd med ressursgrunnlaget. Altså at produksjonen i størst mulig grad baserer seg på gårdens (og nærliggende) ressurser.
• Samtidig ble det foreslått å styrke arealtilskuddet for økologisk korn, for å sikre økonomien i den type øko-produksjon.

• øke husdyrtilskuddene i økologisk produksjon utover behovet for kompensasjon ved bortfall av prisnedskrivingstilskuddet.

For å sikre økonomien i den økologiske kjøttproduksjonen og stimulere til omlegging fra, er husdyrtilskuddet et viktig virkemiddel, understreker Småbrukarlaget i primærkravet til årets jordbruksoppgjør. 

De nøyaktige tallene for hvert enkelt dyreslag står på side 108 i primærkravet.

• Her kan du lese hele primærkravet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Økologisk jordbruk er blant annet omtalt i kapittel 11.