Vil at kravet om løsdriftsfjøs kun skal gjelde for nybygg

Det er Bengt Rune Strifeldt, Sylvi Listhaug, Roy Steffensen, Terje Halleland, Tor André Johnsen, Bård Hoksrud og Frank Edvard Sve som står bak representantforslaget som ble fremmet like før julefreden senket seg over Stortinget.  

Forslagsstillerne mener altså at kravet om løsdriftsfjøs kun bør gjelde for nybygg, ikke for eksisterende fjøs. På denne måten slipper bøndene fordyrende ombygginger, eller i verste fall nedleggelser, mener Frp-representantene.

«Bøndene er allerede overøst av strenge reguleringer som gjør det vanskeligere, dyrere og mindre effektivt å drive gårdsdrift. Kravet om løsdriftsfjøs fra 2034 er ett av dem», skriver de sju i forslaget som er blitt oversendt Næringskomiteen til behandling.

Fortsatt flest båsfjøs

«Det er bred politisk enighet om at løsdrift er framtiden for melke- og storfeproduksjon. Løsdrift gir god dyrevelferd og et godt arbeidsmiljø. Omstillingen både skal og vil skje, men alt må gjøres til sin tid», understreker stortingsrepresentantene i sitt felles forslag.

Ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag driver 60 prosent av landets melkeprodusenter i båsfjøs. Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) anslo i 2021 at rundt 4.500 gårdsbruk fortsatt benytter seg av det. For at melkeproduksjonen ikke må legges ned eller reduseres, er det behov for å bygge ett nytt fjøs om dagen for at kravet om løsdriftsfjøs skal nås innen 2034, heter det videre i forslaget.

Krever store investeringer

Å bygge om fra båsfjøs til løsdrift er en kostbar affære. Anslag fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) viser nemlig at investeringsbehovet ligger på 18 til 23 milliarder kroner, altså rundt 2 milliarder i året hvis målet skal nås innen 2034. 

«Enten betyr det en dramatisk økning i de allerede store overføringene til jordbruket, en fordyring av melke- og kjøttproduksjonen eller massive nedleggelser av gårdsbruk», mener forslagsstillerne og peker på den jevne nedgangen i antallet jordbruksbedrifter i Norge.

I 2023 alene ble det lagt ned 360, dobbelt så mange som året før.

«Én av årsakene til at flere velger å legge ned jordbruksbedriften, er de store investeringskostnadene for å oppfylle kravet om løsdrift og at slike investeringer ikke gir grunnlag for avkastning», synes stortingsrepresentantene.

• Her kan du følge forslagets skjebne.