Vil være et vennlig gnagsår som minner om at vi skal i en mer økologisk retning

Mehus framsto som både samlende, reflekterende og stolt i sin «avskjedstale» til delegatene da hun åpnet landsmøtet lørdag. Etter ti år i styret og fire år styreleder i Økologisk Norge overlater hun snart vervet til en annen.

Mye har skjedd siden hun ble med i styrearbeidet. Det toppet seg kanskje da Stortinget i april 2025 vedtok et nasjonalt mål om økologisk areal på 10 prosent innen 2032.

Siden det har optimismen begynt å spre seg. Forsiktig, for øko-produsentene har vært med på slikt før. Tidligere politisk vedtatte, norske øko-mål ble nemlig aldri nådd, av ulike årsaker.

Styrelederen formidlet på en sindig måte hvordan hun mener Økologisk Norge bør framstå – både som medlems- og interesseorganisasjon og som politisk påvirker.

– Interne diskusjoner om begreper og valg av ordbruk har mye å si for om vi blir oppfattet som venner, eller om vi er på krigsstien, understreket Stina Mehus.

– Det er klart at man må få frem i dagen dyrehold som kan forbedres, eller feilslått bruk av sprøytemidler, men det å ta kritikk er sårt. Så hvordan få til det, uten å såre unødig, spurte hun retorisk.

– Jeg har tenkt at vår rolle er å være et vennlig gnagsår. Et vennlig gnagsår som er der litt hele tiden og som minner dem rundt oss på at vi skal i en mer økologisk retning, svarte hun på sitt eget spørsmål.

• LES OGSÅ: Gir seg som styreleder i Økologisk Norge

Stina Mehus mener at Økologisk Norge har god grunn til å være stolt over sitt bidrag til (forhåpentligvis) mer norsk økologisk. Og det dets medlemmer leverer hver eneste dag.

Ikke nok med det. Organisasjonen har evnet til å inngå allianser med jordbruksorganisasjonene og andre samarbeidsparter i landbruket.

– Vi opplever at forhandlingspartene i jordbruket lytter til våre innspill nå. Slik har det ikke alltid vært, sa den utdannede agronomen til landsmøtet og pekte på viktigheten av og evnen og viljen til å se helheten.

– Som organisasjon må vi evne å se hele bildet og snakke saken for et økologisk landbruk over hele landet, poengterte Mehus.

Det var nok en rimelig stolt avtroppende styreleder som trakk fram et levende medlemsdemokrati i Økologisk Norge og dyktige, engasjerte matprodusenter som «ånder» for bærekraft og mer skånsomme måter å bruke kloden på.

Skoen trykker mange steder

– Det er så mange av våre som gjennom sin drift klarer å synliggjøre hvor skoen trykker, sa Stina Mehus.

Og trakk fram en rekke eksempler:

• melkebonden i nord som har mistet sin merpris.

• kornbonden som må lagre kornet i lang tid på egen gård før levering.

• grøntprodusenten som får avkorting i bestilt produksjon.

• dyreholderen som har dyrere kraftfôr enn det man kan få kjøpt det for i resten av landet.

• bekymringen om det utvikles norsk økologisk frø når det blir endringer i regelverk om noen år.

– Dette er bare noen eksempler, men vi skal løfte hele økolaget, og vi skal få flere med oss, lovet hun.

Mehus trakk også fram økologiens ofte nevnte rolle som spydspiss.

– Den, opplever jeg, er noe vi kan slå i bordet med. Og de gode eksemplene på den, framhevet hun og pekte også her på noen eksempler.

Når det kommer til dyrevelferd, sikrer en økosertifisering et regelverk hvor dyra har mer inne-areal, tilgang til grovfôr, dagslys og beite. Også for svin og fjørfe.

– Her viser økobøndene gjennom sin drift at det er mulig å gi dyra litt bedre forutsetninger, la Økologisk Norges avtroppende styreleder til og fortsatte med sin spydspissliste:

I planteproduksjonene er jord og mangfold et utgangspunkt for planleggingen: ugrasharving, radrensing, bruk av fangvekst og underkultur, kunnskap om skadegjørere, ugras, sopp og insekter.

– All den praktiske kunnskapen fra økobønder, den har de konvensjonelle bøndene nytte av når enda et sprøytemiddel blir trukket fra markedet. Vi har mye positivt å bidra med, sa hun fra talerstolen.

Og så minnet Stina Mehus om noe vesentlig:

– Når vi ber andre om å lytte til oss, da må også vi lytte til våre konvensjonelle kollegaer. Det er mye vi er enige om og som vi skal løse i fellesskap, understreket hun før hun ramset opp:

Å få flere dyr på beite, å setre, bruke ressursene lokalt, å foredle råvarer, logistikk og mottakssystemer, og ikke glem velferdsordninger i forbindelse med sykdom og fødsel.

– Økologisk landbruk er en del av et helhetlig norsk landbruk, framhevet gårdbrukeren fra Drøbak.

Så ble det plass til litt selvskryt også:

– For et lag vi er: tillitsvalgte lokalt, regionalt og på landsnivå, ansatte i administrasjon, redaksjon og i prosjekter. Takk for diskusjoner som har utvidet horisonten i flere saker, sa Stina Mehus.

• LES OGSÅ: – Et vedtak gjør ikke bonden mer klar til å legge om til økologisk produksjon