Birøktnæringen protesterer mot Mattilsynets foreslåtte restriksjoner 

Plantesykdommen pærebrann ble spredd til hele 15 nye kommuner i 2023, og det til tross for Pærebrannforskriftens strenge regler for flytting av bikuber i områder med pærebrann. 

Nå foreslår Mattilsynet å innlemme ytterligere områder i forskriften. Den foreslåtte lovendringen vil gi urimelige vilkår for birøktnæringen, som protesterer mot endringene i sitt høringssvar.

– Uforholdsmessig store begrensninger

– Birøktere pålegges uforholdsmessig store begrensninger med den foreslåtte forskriftsendringen, sier Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag. 

Birøkterne hindres i å flytte kuber til viktige trekk, både vårtrekk og lyngtrekket på sensommeren. Biene er avhengige av å ha tilstrekkelig med blomstrende planter for å lage honning, og birøkterne flytter derfor bikubene sine fra for eksempel frukthage etter avblomstring til en lynghei som blomstrer senere på året, forklarer hun. 

– Vi deler bekymringen for pærebrannutbredelsen, men ettersom sykdommen har fortsatt å spre seg siden 1986, til tross for restriksjoner for birøkterne i de gjeldende områdene, må det antas at det er andre smitteveier enn honningbiene som er årsaken, presiserer hun i en pressemelding.

Norges Birøkterlag mener at konsekvensen av den foreslåtte forskriften må utredes grundig med kost-nytte for de berørte næringene før den iverksettes.

Hindringer for birøkt, med uviss effekt

– Pærebrannforskriften er foreslått endret umiddelbart, altså i inneværende sesong, sier Meberg, til tross for at Mattilsynet ikke vet om tiltakene vil ha effekt. 

– Det oppleves urimelig for birøkternæringen at Mattilsynets manglende kapasitet til å kartlegge og bekjempe plantesykdommen skal medføre de strengeste tiltak for vår næring, poengterer Katrine Røed Meberg.

Flere vurderer å gi seg med birøkt

– Dersom forskriftsendringen gjennomføres, er vi bekymret for leveransen av norsk honning, sier Anniken Bjørnå, daglig leder i Honningcentralen SA. 

Flere store næringsbirøktere er i området som blir berørt, og vil ikke kunne høste honning som normalt. På sikt kan næringen bli svekket, og konsekvensene kan gi mangel på norsk honning i butikkhyllene, understreker hun.

– Flere næringsbirøktere i det berørte området vurderer å gi seg med birøkt om forskriftsendringene trer i kraft, fordi særlig lyngtrekket er viktig for lønnsomheten, legger Bjørnå til.

Katrine Røed Meberg i Norges Birøkterlag mener de foreslåtte tiltakene kan gi konsekvenser for norsk frukt- og grøntproduksjon, som har ambisjoner om å øke matleveransene, og til det behøves flere bier til pollinering. 

– Når vi vet at de samme birøktene er viktige leverandører av bifolk til pollineringsoppdrag, er dette dramatisk for større deler av norsk landbruk og matproduksjon, understreker hun. 

Honningbienes store verdi

Verdien som honningbiene tilfører frukt-, bær og grønnsaksproduksjonen i pollineringsøyemed, er beregnet til å være større enn verdien av honning. 

Studier viser i snitt en avlingsøkning på 30 prosent ved bruk av honningbier. Det er dessuten blitt anslått at det trengs rundt 20.000 flere bifolk (bikuber) i dag til pollineringsoppdrag i Norge, heter det videre i pressemeldingen.

Norges Birøkterlag presenterer fem konkrete endringsforslag i sitt høringssvar, som Honningcentralen slutter seg til. 

Det kan du lese HER.