
Synspunkt
Bedre tider i sikte: Tekno-revolusjonen som gir bonden en ny vår
Den teknologiske utviklingen er ikke en trussel mot bonden. Med kunstig intelligens og roboter på laget, er det gode grunner til forsiktig optimisme.
For at norsk landbruk skal bli mer bærekraftig – ikke bare i form av inntekter, men også når det gjelder tidsbruk og kostnadskutt – er ny teknologi i ferd med å åpne helt nye dører.
Her har den norske bonden en særdeles gunstig posisjon.
Mens mange andre næringer ser på kunstig intelligens (KI) og roboter med berettiget uro, tegner bildet seg annerledes for bonden. Her vil teknologien ikke true jobben, men tvert imot styrke den.
Mens mange andre næringer ser på kunstig intelligens og roboter med berettiget uro, tegner bildet seg annerledes for bonden. Her vil teknologien ikke true jobben, men tvert imot styrke den.
Robert Wilskog Murphree
Selv om en del bønder i dag er skeptiske til kunstig intelligens, og noen til ny teknologi, er det nettopp i landbruket at gevinstene kan bli store.
Forståelig nok kan endringer i driftsformer, bruk av annet utstyr og behovet for ny kompetanse vekke bekymring hos dem som er vant til tradisjonelle metoder.
Likevel er det få andre næringer der den teknologiske utviklingen potensielt kan frigjøre så mye tid, redusere kostnader og øke avlinger på en mer bærekraftig måte. Fra mindre behov for kostbar og tung mekanisk redskap, til nøyaktig presisjonsgjødsling med reduserte kunstgjødselkostnader, og en svært forenklet administrasjon.
Mulighetene er mange og forbløffende lovende.
Her er noen eksempler:
1. Presisjon i en krevende tid
Strengere krav til klimatiltak, bærekraft og næringsregnskap – som det nye kravet om 1:1 fosfor- og og nitrogenbalanse – gjør at bonden må tenke nytt for å sikre nok næring for optimale avlinger. Presisjonsredskap for gjødsling vil fra 2027 bli nærmest uunnværlige. De som ikke besitter redskapen, er garantert å få dårligere avlinger i en tid hvor selvforsyningsgraden i Norge skal økes.
KI-drevet presisjonsverktøy vil øke næringsutnyttelsen, redusere avrenning og spare bonden for betydelige kostnader rundt kunstgjødsel.
2. Mindre kostbar maskinpark
En del store, tunge og dyre maskiner er i ferd med å erstattes av lettere, mer fleksible og rimeligere droner og roboter. Denne utviklingen vil begynne sakte de neste tre til fem årene, så vil det høyst sannsynlig gå fort.
Droner for presisjonsgjødsling er allerede i bruk, med glimrende effekt, spesielt for delgjødsling i vekstsesongen.
Når teknologien skaleres internasjonalt, vil prisene synke, og bonden kan leie slike tjenester framfor å investere i dyre maskinparker.
Robert Wilskog Murphree
En ny æra for luke-roboter i landbruket er på trappene. De er fortsatt utstyrt med kameraer, sensorer og avansert kunstig intelligens. Med dette kan de identifisere ugress og fjerne det med laser.
Men de vil bli lettere og langt mer autonome. Dette kan langt på vei fjerne behovet for kjemiske sprøytemidler.
Forestill deg et scenarium hvor denne roboten deles mellom flere gårder og kjører nærmest kontinuerlig i de mest kritiske ukene etter såing.
Når teknologien skaleres internasjonalt, vil prisene synke, og bonden kan leie slike tjenester framfor å investere i dyre maskinparker. Dette kutter utgifter til diesel, reduserer egen tidsbruk på traktoren og minsker ugressproblemet drastisk – og det vil trekke konvensjonell drift i retning av økologisk.
Også økologisk drift kan oppnå betydelig bedre avlinger uten å forandre innsatsmidlene.
Robert Wilskog Murphree
Også økologisk drift kan oppnå betydelig bedre avlinger uten å forandre innsatsmidlene.
3. Mer tid til bonden
Mjølkeroboten banet vei for å automatisere tidskrevende oppgaver. I framtiden vil stadig flere arbeidsoppgaver, spesielt på jordene, håndteres av innleide, spisskompetente ressurser med selvstyrte maskiner og smarte løsninger.
Dette vil frigjøre tid for bonden.
4. Mindre papirarbeid, bedre oversikt
Selv om rapporteringskravene vil øke drastisk i årene fremover, vil nye tjenester og programmer, basert på KI og sensorteknologi, sørge for at datainnsamling og administrasjon skjer mer eller mindre automatisk.
Resultatet er mindre papirarbeid og bedre driftsinnsikt, som igjen gir mulighet for smartere beslutninger og økt lønnsomhet.
Teknologien kan selvsagt ikke garantere bonden bedre priser på korn, egg, slakt og melk i framtiden, men potensialet for å kutte utgifter, frigjøre tid og øke presisjonen i driften er enormt.
Robert Wilskog Murphree
Det vi ser, er at den teknologiske utviklingen ikke er en trussel mot bonden. Med kunstig intelligens og landbruksroboter på laget, er det gode grunner til forsiktig optimisme.
Teknologien kan selvsagt ikke garantere bonden bedre priser på korn, egg, slakt og melk i framtiden, men potensialet for å kutte utgifter, frigjøre tid og øke presisjonen i driften er enormt.
Med smartere teknologi og nye samarbeidsformer kan dette bli startskuddet for en helt ny æra – en epoke der den norske bonden står sterkere, mer effektiv og mer selvstendig enn noensinne.
Slik kan bonden forbli selve ryggraden i et robust, selvforsynt og bærekraftig norsk landbruk.