– Et vedtak gjør ikke bonden mer klar til å legge om
til økologisk produksjon

Stina Mehus gikk rett på sak under Landbrukets økologikongress 2026 på Gardermoen da hun la opp til en jordnær debatt om hva som skal til for at Norge (endelig) skal kunne lykkes med å nå et økologisk produksjons- og omsetningsmål.

– Omsetningen av økologisk mat i Norge har vaket rundt 4 til 5 prosent, pluss-minus, de 25 siste årene, sa hun, og la til at det skjedde noe tidlig i 2025, da Stortinget vedtok et nytt mål om 10 prosent økologisk areal innen2032.

– 10 prosent er det laveste vi skal klare, men det kommer ikke av seg selv, understreket styrelederen i Økologisk Norge før hun inviterte til panelsamtale hvor produksjonssiden var godt representert.

For å kunne sette det norske målet litt i sammenheng med verdenen rundt: EU har vedtatt et  mål om 25 prosent økologisk produksjon i den europeiske  unionen.

– Et vedtak gjør ikke bonden mer klar til til å legge om til økologisk matproduksjon, sa Mehus og pekte med dette på at landet vil trenge langt flere økologiske bønder enn dem som finnes hvis 10 prosent-målet kan innfris.

• LES OGSÅ: Lover (mer) politisk øko-støtte

Det manglet ikke på gode råd og konkrete forslag fra Ole Kristian Bergerud i Norges Bondelag, Nora May Engeseth i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Sverre Lang-Røe fra Norsk Landbruksrådgiving. 

Alle er praktiserende bønder som i høyeste grad vet hva som trengs for å kunne skalere opp økologisk produksjon i Norge. Men for å kunne gjøre det, trengs det et større øko-marked i Norge. Altså en viss grad av sikkerhet for at tilstrekkelig med bønder er villige til å gå for økologisk produksjon.

Ole Kristian Bergerud, som selv driver med kornproduksjon hjemme på Varteig i Østfold og som er ansvarlig for økologisk i styret Til Norges Bondelag, var blant annet opptatt av å bygge bro mellom landets økologiske og konvensjonelle matprodusenter – og sørge for trygghet mellom aktørene i hele verdikjeden.

For ordens skyld: Norges Bondelag vedtok allerede i 2024 å jobbe for et mål om 10 prosent norsk, økologisk produksjon, noe som Stortinget altså vedtok våren 2025.

Apropos brobygging: I en kronikk i Økologisk24 i september 2025 skrev Bergerud at debatten om økologisk og konvensjonell matproduksjon trenger mindre polarisering og mer realisme. 

Og ikke minst: at Norge trenger både økologisk og konvensjonell produksjon. 

«Det beste vi kan gjøre, er å løfte i lag og gjøre hverandre bedre», var hans anbefaling da. 

Kronikken kan du lese her.

• LES OGSÅ: Økologisk og konvensjonell landbruk: Samarbeid for økt selvforsyning

Så hva mer er det som må til for at flere bønder vil sette i gang med økologisk matproduksjon?

Det første handler om økonomi, for produsenten.

– Å skape økonomisk trygghet for produsenten er viktigst i lengden. Og gode, trygge rammebetingelser i det hele, selvfølgelig, men økonomi må vi ha, alle sammen, poengterte Ole Kristian Bergerud.

Han pekte i denne sammenheng på det store underskuddet på økologisk korn i Norge, og behovet for å løfte øko-korn-produksjonen ved å styrke økonomien til kornbøndene.

I denne sammenheng skjøt Stina Mehus inn at det er stor mangel på økologiske råvarer i kraftfôr.

– Er det noe det offentlige bør bidra med, spurte hun.

– Ja, det offentlige må hjelpe til og dra i gang det økologiske markedet i Norge, svarte han og siktet til målrettede, offentlige innkjøp av økologisk mat som vil føre til større produksjons- og omsetningssikkerhet for bonden.

Her pekte han særlig på Forsvaret som en viktig bidragsyter.

• LES OGSÅ: Vi må ta et oppgjør med det offentlige matinnkjøpet 

Nora May Engeseth, stedfortredende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, trakk fram småbrukernes klima- og beredskapsplan «Bærekraft mellom bakkar og berg» som inneholder hele 104 tiltak for mer, sært tiltrengt bærekraft.

Blant dem er flere som vil kunne gi økologisk matproduksjon svært konkret drahjelp, eller få flere til å vurdere økologisk matproduksjon:

• Kontingent og sertifiseringsavgiften til Debio må fjernes for økologiske produsenter.
• Tilskuddene til økologisk drift må økes i alle produksjoner.
• Det må stilles målfestede krav til offentlige innkjøp av norske økologiske matprodukter.

Når det gjelder siste punkt: Målfestede krav til offentlige innkjøp av norske økologiske matprodukter er nettopp det, Småbrukarlaget har stilt – 15 prosent av totalen.

• LES OGSÅ: Vil fjerne avgiften på øko-sertifisering

Sverre Lang-Røe, styremedlem i Norsk Landbruksrådgiving (NLR), pekte på barrierene i dag som holder mange igjen fra å sette i gang med økologisk produksjon.

– Regelverk, risiko og økonomi. Mange er grunnleggende interessert i økologisk produksjon, men er usikre, er hans erfaring.

Som håndfaste tiltak fra NLRs side, som vil kunne bidra til mer øko, nevnte han «gode nok rådgivere på jordet der det skjer, digitale rådgivingstjenester, tettere samarbeid med inspirasjonsbøndene og å sjøsette et stort nok øko-miljø hvor bønder kan utveksle erfaringer».

Og behov for evaluering av omlegging til økologisk produksjon.

Både Sverre Lang-Ree og Per Kristian Bergerud er optimister.

Førstnevnte mener at det er viktig å gjøre bøndene nysgjerrige på økologisk matproduksjon.

– Økonomien er nemlig veldig bra hvis du lykkes som bonde, lokket Lang-Ree.

Og rettet mot det økende antallet unge bønder, og dem som vurderer å legge om til økologisk produksjon, sa han:

– Det er håp. Og så er økologisk agronomisk mye mer interessant og utfordrende enn vanlig matproduksjon, fristet Land-Ree og ramset opp økologiens fordeler: mer bærekraftig produksjon, du slipper å tenke på kjemiske plantevernmidler – og ikke minst:

– Å motbevise denne skeptiske naboen at økologisk er noe å satse på – det er nesten en egen grunn til å drive økologisk i seg selv, sa han og fikk kongressdeltakerne til å humre.

Ole Kristian Bergerud er overbevist om at norsk landbruk kan lykkes med satsingen på økologisk.

– Med intensjonsavtalen har vi tidenes mulighet til å nå målet, sa han.