Den vanskelige norske debatten
om innovativ prosessering av mat

– Hvordan kan vi forhindre at innovativ matprosessering blir den neste GMO-kontroversen, undrer seniorforskeren.

GMO står for genmodifiserte organismer. Det betyr at genene til en organisme er blitt endret med teknologi for å gi organismen nye egenskaper. Metoden brukes både i matproduksjon, industri og forskning. 

Norge har et av verdens strengeste regelverk, der vurdering av GMO omfatter helse og miljø – men også samfunnsnytte, etikk og bærekraft.

Metoden er likevel høyst omdiskutert – ikke minst i Norge.

• LES OGSÅ: Norge innfører EUs regler for genmodifisert mat: Hva betyr det?

Det samme regner Themis Altintzoglou med kan bli tilfellet for mat som blir prosessert med moderne, høyteknologiske metoder. 

Han tror at økt åpenhet og kunnskap er den eneste veien videre.

Nye prosesseringsteknologier for mat lover lengre holdbarhet, mindre matsvinn og et lavere klimaavtrykk. Likevel møter de ofte motstand poengterer Themis Altintzoglou.

– Når folk først hører begreper som «høyt trykk», «kaldt plasma» eller «pulserende elektriske felt», vekker det ofte frykt – snarere enn nysgjerrighet. Men når vi forklarer hvorfor teknologien brukes, øker aksepten betydelig, sier Themis Altintzoglou.

For eksempel handler det om å redusere svinn eller bevare næringsstoffer.

I forskningsprosjektet iNObox har han vært med på å utvikle en veileder for matbedrifter, som lager produkter som er behandlet med nye teknikker.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.  Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

– Vår forskning viser at mange forbrukere har lav bevissthet om disse teknologiene. Og mangelen på kunnskap skaper usikkerhet, slår forskeren fast.

Historien har vist hva som skjer når kommunikasjonen svikter. 

GMO-debatten, mener Themis Altintzoglou, er et godt eksempel på at mangel på åpenhet fører til mistillit og polarisering.

– For å unngå gjentakelse, må matindustrien være proaktiv og åpen. Vår forskning viser at kommunikasjon med fokus på fordeler, fungerer best, forteller han. 

– Det handler ikke om å skjule teknologien, men å forklare hva den betyr for forbrukeren: bedre matsikkerhet, mindre svinn og lavere klimaavtrykk, understreker Altintzoglou.

Trender som former framtiden

Spørreundersøkelser, gjennomført av flere internasjonale forskningsinstitusjoner, oppsummerer hva stadig flere forbrukere etterspør i 2025 når det gjelder maten de skal spise:

• Rensede ingredienslister og sporbarhet – folk vil vite hva de spiser og hvordan det er blitt laget.
• Bærekraft, klima- og miljøhensyn forblir sterke drivere.
• Helse og funksjonelle matvarer – produkter som støtter velvære og livsstil.
• Digital åpenhet – QR-koder og smart emballasje som avslører hele historien.

– Innovative prosesseringsteknologier kan levere på alle disse punktene – hvis vi tør å snakke om dem, slår Themis Altintzoglou fast.

Markedsforskeren i Nofima mener matindustrien står ved et veiskille: 

Skal norsk matnæring la frykt diktere fortellingen, eller bygge tillit gjennom åpenhet og kunnskap?

– Åpenhet og ærlig kommunikasjon er ikke bare etiske valg – det er en forretningsstrategi for framtiden, er Themis Altintzoglou overbevist om.

• LES OGSÅ: Verdens første genmodifiserte «supersalat» mer motstandsdyktig mot soppråte