Verdens første genmodifiserte «supersalat» mer motstandsdyktig mot soppråte

Storknolla råtesopp er en pest og plage i norsk salatproduksjon, skriver Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på sine nettsider. I mange områder rammes mellom 20 og 30 prosent av salatavlingen jevnlig. I verste fall kan soppen ødelegge opptil 70 prosent av avlingene.

Råtesoppen bekjempes vanligvis med kjemiske soppmidler, men disse har begrenset effekt og øker bruken av kjemikalier i jordbruket. Derfor har forskerne forsøkt å finne alternativer, forklarer instituttet.

Og lykkes med det.

– Vi har brukt CRISPR-teknologi for å genredigere isbergsalat og gjøre den mer motstandsdyktig mot soppsykdommen. Denne salaten er et mer effektivt og miljøvennlig alternativ til sprøytemidler, forteller Tage Thorstensen som er forsker ved Nibio.

CRISPR-teknologi er en avansert metode for genredigering som gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i DNA-et til celler og organismer (red. anm.).

Tidsbesparende også

Ifølge Thorstensen har denne teknologien gjort det mulig å utvikle salat med økt resistens på rundt ett år.

– Dette er en presis og rask metode, sammenlignet med tradisjonell foredling, hvor man aldri kan oppnå den samme grad av nøyaktighet, forklarer han. 

– Hvis vi i stedet hadde brukt tradisjonell planteforedling for å krysse ut genet i salat, ville det tatt minst fem år og vært mindre presist. Tradisjonell kryssing tar flere generasjoner, og uønskede egenskaper fra foreldreplantene blir ofte med, poengterer Tage Thorstensen.

• Her kan du lese mer om arbeidet med «supersalaten».

Nibio-forskeren forklarer videre at det nylig har vært en offentlig høring om genteknologiloven i Norge. Mange har kommet med innspill, og nå er det opp til politikerne å bestemme veien videre.

Situasjonen er usikker, sier han. EU er i en liknende prosess med høringer, og en rapport fra EU-kommisjonen foreslår enklere regler for genredigerte organismer. 

Likevel har prosessen stoppet opp, blant annet på grunn av diskusjon om patentrettigheter og uenigheter mellom landene i EU-rådet, skriver Nibio på sine hjemmesider.

For strengt regelverk for genmodifisering?

Thorstensen er overbevist om at genredigerte sorter kan gi landbruket store fordeler for både jordbruk og miljø. Forskningsresultatene så langt viser at den nyutviklede salaten er mer resistent mot soppsykdommer. 

– Hvis vi ikke hadde hatt et så strengt regelverk for genmodifiserte organismer (GMO), kunne den genredigerte salaten vært med på å bidra til redusert behov for sprøytemidler og dermed lavere avlingstap, mener forskeren. 

– Det ville både landbruket og miljøet hatt stor nytte av. Med dagens regelverk er det imidlertid høyst usikkert om og når en slik salat kommer på markedet, både her i landet og i EU, sier Thorstensen.

• LES OGSÅ: Flott år for norsk epleproduksjon, men nytt fall for norske grønnsaker