Begrensede muligheter for salg av karbonkreditter for norske bønder

Interessen for slike ordninger er stor, men det er betydelige utfordringer knyttet til teknologi, økonomi og markedets modenhet, ifølge Nibios kartlegging.

Formålet med rapporten har vært å belyse hvilke muligheter og begrensninger som ligger i salg av karbonkreditter for norske bønder, samt å sammenstille og gjøre tilgjengelig informasjon om det frivillige karbonmarkedet og EUs frivillige rammeverk for sertifisering av karbonfjerning.

Foreløpig er det bare biokull, produsert av trevirke, som gir grunnlag for salg av karbonkreditter i norsk jordbruk, framhever instituttet i en pressemelding. Trevirket sikrer langvarig karbonlagring i jordbruksjord.

– Kun én norsk biokullprodusent tilbyr slike kreditter i dag, og omfanget er fortsatt lite selv om det er flere produsenter som planlegger for salg av karbonkreditter, forteller seniorrådgiver i NIBIO, Pia Borg.

Hun er prosjektleder og en av bidragsyterne til rapporten.

Ingen fungerende ordninger

De to andre tiltakene som undersøkes i rapporten – karbonjordbruk og bioCCS (fangst og lagring av CO₂ fra biogassanlegg) – er enten ikke operative i Norge eller befinner seg på et tidlig stadium, forklarer Nibio.  

– Karbonjordbruk skiller seg ut fordi det er det eneste tiltaket der bonden selv kan motta inntekten direkte. Likevel er det knyttet usikkerhet til hvor stor den dokumenterte klimaeffekten egentlig blir. Det finnes per i dag ingen fungerende ordning for dette i Norge, sier Pia Borg.

– BioCCS, der CO₂ fra biomasse fanges og lagres permanent, har en umoden verdikjede og krever omfattende investeringer før det kan bli aktuelt. For alle tiltakene vi har sett på er bonden avhengig av offentlige tilskudd, understreker prosjektlederen.

Forskerne i Nibio understreker at det frivillige markedet for karbonkreditter er mer ustabilt enn regulerte markeder, og at det er stor forskjell på hvilken pris man kan oppnå fra ulike tiltak.

Rapporten konkluderer med at karbonkreditter ikke kan erstatte offentlige støtteordninger, men at de  kan fungere som et supplement til eksisterende virkemidler.

– Det er avgjørende viktig å avklare hvordan karbonkreditter kan virke sammen med offentlige støtteordninger uten at det gir økt risiko for bonden, fortsetter Borg.

Selv om rapporten tegner et forsiktig bilde, peker forskerne på at utviklingen går raskt.

Flere pilotprosjekter er under utvikling, og bedre metoder for å dokumentere karbonlagring kan endre situasjonen på sikt.

Forskerne mener likevel at det vil ta tid før karbonkreditter blir en vesentlig inntektskilde for norske bønder.

• LES OGSÅ: Sammen om lavere klimagassutslipp