Økologisk Norge kritisk
til direktoratets økostatistikk

Landbruksdirektøratet presenterte nylig sin statistikk over produksjon og omsetning av økologiske jordbruksvarer for 2023. Fjorårets omsetningstall er basert på innrapporterte og justerte tall fra de tre største dagligvarekjedene. 

Opp – eller ned?

Ifølge rapporten økte omsetningen av økologiske varer i forbrukermarkedene med 0,5 prosent fra 2022 til 2023, etter to år med fallende omsetning. Det totale salget av økologiske matvarer endte på 2,57 milliarder kroner i fjor.

Forbruket av økologiske dagligvarer gikk imidlertid ned, målt i volum. Omsetningsveksten i kroner og øre skyldes i stor grad den høye, generelle prisveksten på matvarer som lå på rundt 10 prosent i fjor, påpeker Landbruksdirektoratet.

• LES OGSÅ: Betydelig fall i økologisk produksjon i 2023

For salgskanaler utenom dagligvare var det en liknende utvikling som for dagligvaremarkedet, altså en svak vekst fra 2022 til 2023 målt i omsetningsverdi.

– Viktige aktører utelatt

Økologisk Norge stusser over tallene og viser til at både større og mindre aktører i dagligvaremarkedet oppgir selv betydelig vekst i omsetningen av økologiske varer – og mer enn det som fremkommer av Landbruksdirektoratets tall for 2023.

Økologisk Norge er landets største, ideelle medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme økologisk mat og landbruk, 

Det er særlig flere av de nettbaserte aktørene, som Oda og Dyrket, som melder om betydelig vekst i økosalget til Økologisk Norge og som ikke er tatt med i direktoratets rapport, skriver Økologisk Norge i en pressemelding.

– Til tross for dyrtid opplever vi ingen nedgang i etterspørselen etter økologiske matvarer, opplyser Markus Lohne Hustad, daglig leder i Økologisk Norge.

• LES OGSÅ: Økologi i 2023: Stabil landbruksproduksjon og økt foredling

Produktkategorier som egg og barnemat, der økologiske varer har en større del av totalmarkedet, ser ikke ut til å være tatt med i omsetningstallene for dagligvare, mener den ideelle organisasjonen.

Økologiske egg utgjør fortsatt nesten 7 prosent av omsatt mengde egg, men det framgår av rapporten at produksjonen i 2023 gikk ned med rundt 10 prosent fra året før. Eggpakkeriene forventer likevel at etterspørselen etter økologiske egg vil øke, skriver Økologisk Norge.

Flaskehalser i frukt og grønt

Særlig salget av økologisk frukt og grønt kommer dårlig ut i Landbruksdirektoratets rapport. Flere av Økologisk Norges kilder, som selv er fruktprodusenter, har opplevd både etterspørsel og salg av betydelig større kvanta enn det dagligvarebransjen har klart å selge, understreker organisasjonen.

– Det er mildt sagt oppsiktsvekkende når enkeltaktører med topp kvalitet økofrukt i sesongen på egen hånd klarer å selge mellom 10 og 12 tonn egen frukt, mens landets samlede dagligvarehandel ikke greier å selge mer enn 7 tonn totalt, i følge direktoratets rapport, påpeker Hustad.

Han synes det er trist at de store aktørene ikke klarer å møte den faktiske etterspørselen, og at de har solgt betydelige mengder av norske økologiske epler, pærer og plommer som konvensjonell vare, slik at bøndene som har levert frukten har fått lavere pris – og kundene ikke finner norsk økofrukt i butikkene.

Sprikende tall

Økologisk Norge mener at Landbruksdirektoratets rapporter oppgir inkonsistente tall fra år til år. Det gjør det vanskelig å si noe rimelig sikkert om utviklingen i salget.

Rapporten for 2023 konkluderer som nevnt med en svak økning på 0,5 prosent i forbrukermarkedet for økologiske varer, men omsetningstallene for 2022 er hele 6,6 prosent høyere enn de som ble oppgitt i fjorårets rapportering for det samme året, påpeker den frivillige organisasjonen.

– Dersom omsetningstallene i fjorårets rapport for 2022 er riktige, har ikke omsetningen fra 2022 til 2023 økt med 0,5 prosent, men med 7,1 prosent. Det er en betydelig forskjell, særlig sett i lys av at det politiske målet for utviklingen av økolandbruket er knyttet til utviklingen i etterspørselen, mener Hustad.

– Miljø, dyrevelferd og bærekraft er faktorer som stadig flere forbrukere legger vekt på. Alternative omsetningskanaler og direktesalg viser at den faktiske etterspørselen etter økologiske varer øker, fremhever Økologisk Norges daglige leder.

– Det samme ser vi også i våre naboland, og det er ventet fortsatt økning i markedet for økologiske varer i årene framover, legger han til.

Krever endring

Den gjeldende strategien for økologisk landbruk i Norge sier at den norske produksjonen skal møte etterspørselen i markedet.

Når tallene for økologisk salg ikke viser det faktiske salget, samt at etterspørselen fra viktige forbrukergrupper blir usynliggjort, vil det ikke være mulig å styre produksjonen inn mot etterspørselen, skriver Økologisk Norge videre.

– Dessuten viser ikke statistikken noe om hvilke økologiske importerte varer som er solgt, og dermed ikke hvilke markedsmuligheter norsk landbruk går glipp av, mener Markus Lohne Hustad.

– Strategien for økologisk landbruk ble evaluert i fjor høst, med tydelig beskjed fra aktørene om at det ønskes et tallfestet mål for økologisk produksjon og offentlige innkjøp i Norge. Nå må Landbruks- og matministeren sørge for at vi får tall på salg av norsk og importert økologisk mat, skriver Økologisk Norge.