Et utvalg norske lokalmatprodukter. Norsk lokal mat og drikke er i vinden som aldri før, men ikke alle små produsenter er fornøyd med samarbeidet de har med dagligvarekjeder og grossister, viser en fersk undersøkelse.

Funn fra Dagligvaretilsynets undersøkelse

Altfor mange små matprodusenter har ikke skriftlige avtaler med dagligvaren eller grossist 

Små lokalmatprodusenter, som selger sine varer gjennom dagligvarebutikker, mener at deres samarbeid med kjedene er mer krevende enn det de større leverandørene har.

Publisert Sist oppdatert

Det viser en undersøkelse som Dagligvaretilsynet nylig har foretatt. Tilsynet gjennomfører årlige samarbeidsundersøkelser blant de store dagligvareleverandørene og -kjedene. 

I år er det også blitt gjennomført en kartlegging som var rettet mot mindre produsenter av lokal mat og drikke. 

Rapporten har fått navnet «Samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen – for mindre lokalmat- og drikkeprodusenter». 

Den kan du laste ned helt nederst i artikkelen.

Tor Erik Engebretsen, direktør i Dagligvaretilsynet.

I kartleggingsfasen før gjennomføring av undersøkelsen hadde Dagligvaretilsynet møter og samtaler med rundt 30 lokalmatprodusenter.

Hensikten var å få en bedre forståelse av deres utfordringer i samarbeidet med både dagligvarekjedene og lokalmatgrossistene.

Undersøkelsen er et svar på regjeringens oppdrag fra 26. juni i år, opplyser  Tor Erik Engebretsen, Dagligvaretilsynets direktør.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) understreket da at små mataktører er viktige for både konkurranse og mangfold i dagligvarebransjen, og at de kan bidra til et bedre tilbud til norske forbrukere. 

– Regjeringen vil derfor ha mer kunnskap om hva slags vilkår disse aktørene har, og på bakgrunn av det se om det er behov for å sette inn tiltak, sa hun.

Det korte svaret på det er: ja, det er behov for tiltak, mener Dagligvaretilsynet.

Det er også for mange muntlige avtaler som blir inngått, i tillegg til de skriftlige. Lovens krav til skriftlighet er ikke mindre, selv om motparten er liten

Fra Dagligvaretilsynets undersøkelse

Undersøkelsen viser nemlig at hovedutfordringen for mindre lokalmatprodusenter – med begrenset kompetanse, erfaring og få ressurser – er å forstå komplekse avtaler som inngås med dagligvarebransjen. 

Mange lokalmatprodusenter er usikre på hvilke avtaler de egentlig inngår, og mange blir skuffet over de kommersielle resultatene i etterkant, opplyser Dagligvaretilsynet i en pressemelding om undersøkelsen.

Dagligvaretilsynet og Lov om god handelsskikk

  • Dagligvaretilsynet har ansvaret for håndhevingen av Lov om god handelsskikk.
  • Formålet med loven er
    å redusere konfliktnivået i dagligvarebransjen ved
    å fremme ryddige forhandlinger og mer forutsigbare avtaler mellom aktørene. 
  • Det skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser, til fordel for både næringsaktører og forbrukere.
  • I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen foreslått å legge ned Dagligvaretilsynet og overføre ansvaret for Lov om god handelsskikk til Konkurransetilsynet.
  • Regjeringen har hatt en høring om lovens innhold og arbeider nå med å følge opp høringsinnspillene.

Kilde: Dagligvaretilsynet

Avtalene som de små mataktørene undertegner, kan ofte være de samme avtalene som benyttes for de store norske og internasjonale dagligvareleverandørene, trekkes det fram i rapporten.

Undersøkelsen viser dessuten at samarbeidsklimaet mellom små lokalmatprodusenter og dagligvarehandelen er dårligere enn hva de større leverandørene har gitt uttrykk for i tilsvarende undersøkelse, påpeker Dagligvaretilsynet i meldingen.

Helt avhengige av dagligvarekjedene

«Alle leverandører, også de mindre lokalmatprodusentene, er helt avhengige av dagligvarekjedene for å få tilgang til butikkhylla», understreker tilsynet i rapporten fra undersøkelsen. 

«For mindre produsenter, som forhandler med store kjeder og grossister, er det avgjørende at konflikter kan løses effektivt uten bruk av store ressurser, og uten å skade kundeforholdet», heter det videre.

Dersom regjeringens målsetting om økt salg
av lokalmat i dagligvarehandelen skal komme
de mindre produsentene til gode, så er det behov
for tiltak

Tor Erik Engebretsen, direktør i Dagligvaretilsynet

Det er for øvrig noe annet Dagligvaretilsynet reagerer på. Lov om god handelsskikk stiller nemlig krav til skriftlige avtaler, framhever tilsynet.

«Det er altfor mange av de mindre lokalmatprodusentene som svarer at de ikke har skriftlige avtaler, enten de selger direkte til en dagligvarekjede eller til en grossist», påpekes det i undersøkelsen. 

«Det er også for mange muntlige avtaler som blir inngått i tillegg til de skriftlige. Lovens krav til skriftlighet er ikke mindre, selv om motparten er liten», understreker Dagligvaretilsynet.

Alle leverandører, også de mindre lokalmatprodusentene, er helt avhengig av kjedene for tilgang til butikkhylla. 

For mindre produsenter, som forhandler med store kjeder og grossister, er det avgjørende at konflikter kan løses effektivt uten bruk av store ressurser, og uten å skade kundeforholdet.

– Dersom regjeringens målsetting om økt salg av lokalmat i dagligvarehandelen skal komme de mindre produsentene til gode, så er det behov for tiltak, mener Tor Erik Engebretsen, direktør i Dagligvaretilsynet.

Dersom regjeringens målsetting om økt salg av lokalmat i dagligvarehandelen skal komme de mindre produsentene til gode, så er det behov for tiltak

Han peker på grep for å få på plass både bedre handelsskikk og effektivitet i forhandlingene for gruppen av små matprodusenter. 

Oppfølging av høringen om innholdet i lov om god handelsskikk og en bedre inkludering av bestemmelsene fra EUs direktiv om «Unfair Trading Practices» vil være viktig, framheves det i rapporten fra undersøkelsen.

– En bedre lov om god handelsskikk og et effektivt Dagligvaretilsyn kan bidra til dette, sier Tor Erik Engebretsen.

Powered by Labrador CMS