Det gis svært lite antibiotika
til norske landdyr

2024 ga rekordlavt forbruk av antibiotika til landdyr og et fortsatt lavt forbruk til fisk. Det viser den siste rapporten fra Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i bakterier fra dyr, næringsmidler, og fôr (NORM-VET).

Inspektørene i Mattilsynet utfører prøvetakingen, mens Veterinærinstituttet analyserer prøvene og presenterer forbruksdata.

I år markerer NORM-VET 25 år som nasjonalt overvåkingsprogram. Årets rapport bekrefter en trend som er blitt observert over flere år, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

– Vi har et svært lavt forbruk av antibiotika i norske dyrehold, og svært lav forekomst av resistente bakterier i norsk mat. Her har både dyreeiere og privatpraktiserende veterinærer gjort en meget god jobb, mener Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet. 

– Den norske modellen for matproduksjon, som bygger på tett samarbeid mellom næring, myndigheter og dyrehelsepersonell, er en vesentlig forutsetning for det gode resultatet, legger hun til.

I 2024 ble det solgt 4.341 kilo antibiotika til landdyr, som er 121 kilo mindre enn i 2023. Av disse ble det solgt 3.984 kilo til matproduserende landdyr, inkludert hest, og 357 kilo til kjæledyr (som hund og katt).

– Det er gledelig å se at antibiotikabruken fortsatt går ned og at den i år er rekordlav, understreker Godal.

– Det er svært viktig fordi omfattende bruk av antibiotika kan bidra til utvikling av antibiotikaresistens. Den gjør behandling av bakterielle infeksjoner mer utfordrende og kan utgjøre en trussel mot både dyre- og folkehelsen, poengterer hun.

• LES OGSÅ: Bruk av antibiotika på norske landdyr på sitt laveste siden 1993, men problemfritt er det ikke

Nivået på antibiotikabruk i oppdrettsnæringen er svært lavt, men salg av antibiotika økte fra 548 til 709 kilo i 2024, inkludert forbruk til rensefisk, skriver Mattilsynet i pressemeldingen. 

I 2024 ble det brukt antibiotika på 2,1 prosent av sjølokalitetene for laks og regnbueørret, som er en nedgang fra 3,3 prosent fra året før.

I 2024 ble det tatt prøver av kjøtt fra kylling og kalkun, samt sukkererter og tørket frukt. Av 325 kyllingprøver og 114 kalkunprøver, var det funn av én positiv prøve av resistente bakterier per art. 

Det ble ikke gjort funn av resistens mot kritisk viktige antibiotika, det vil si antibiotika som blir brukt ved enkelte infeksjoner hos mennesker. 

I et europeisk perspektiv har Norge svært lave funn av resistens i kjøtt fra kylling og kalkun, framhever Mattilsynet.

Av 315 prøver fra sukkererter var åtte positive for resistens, men ingen viste resistens mot kritisk viktige antibiotika. Det ble ikke gjort funn av antibiotikaresistens i de 345 prøvene fra tørket frukt. 

I 2024 ble det ikke påvist bakterier som var motstandsdyktige mot flere typer antibiotika samtidig. Det ble heller ikke påvist resistensformer av særlig bekymring, som karbapenemase-produserende enterobacterales (CPE).

Global helsetrussel

Antibiotikaresistens utgjør en alvorlig helsetrussel internasjonalt, poengterer Mattilsynet. Antimikrobiell resistens forårsaker hvert år over 35.000 dødsfall i EU/EØS-området, skriver Mattilsynet videre i pressemeldingen,

– Resistente bakterier kan følge med hjem via mennesker, matvarer eller landbruksprodukter. Dette kan skje uten at man merker det. I verste fall kan bakteriene spre seg til både mennesker, dyr og miljø her i landet, minner Godal om. 

– For å redusere risikoen, er det viktig at alle reisende er bevisste på hygieneregler etter sykehusopphold, og følger gjeldende regler for innførsel av mat og landbruksprodukter fra utlandet, understreker hun.

• 2024-rapporten og tidligere undersøkelser kan du lese her.