Det er ventet rekordstor fruktavling i Norge denne høsten. Foto: Frank May, NTB

Nasjonalforeningen for folkehelsen

– Forskjeller i barns kosthold et varsko

En ny forbruksundersøkelse viser klare sosiale forskjeller i hvor mye frukt og grønt barn får i seg. Det etterlyses strakstiltak for å sikre dem like muligheter til god helse.

Publisert Sist oppdatert

Funnene fra den nye forbruksundersøkelsen 5 a day Europe, som Kantar har gjennomført for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG), viser at barn i lavinntektsfamilier spiser merkbart mindre frukt, bær og grønnsaker enn barn fra familier med høyere inntekt.

Les mer om undersøkelsen

  • Forbruksundersøkelsen 5 a Day Europe gjennomføres hvert år av Kantar, på vegne av Opplysningskontoret for frukt og grønt. 
  • Undersøkelsen er foretatt blant voksne i alderen 18 år og eldre, som har svart på vegne av barn og ungdom i alderen 0 til 17 år i Norge. Undersøkelsen ble gjennomført i september i år. 
  • Lavinntektsfamilier er definert som under 500.000 kroner i brutto personlig inntekt og under 800.000 kroner i samlet husholdningsinntekt.
  • Høy utdannelse er her definert som fullført minimum universitets- eller høgskoleutdanning med inntil fire års varighet. Lav utdannelse er definert som færre år enn dette, videregående allmennfaglig eller yrkesfaglig utdanning. 

Samme mønster følger foreldrenes utdanningsnivå. 

– Barns kosthold legger grunnlaget for helsa de tar med seg videre i livet. Slike forskjeller er derfor absolutt ikke det man ønsker å se, understreker Iselin Bogstrand Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). 

Enda lengre unna anbefalingene 

Barn i lavinntektsfamilier spiser i snitt 3 porsjoner frukt og grønt daglig, mot 3,4 blant barn i familier med høyere inntekt. 

Barn av foreldre med høy utdanning får i seg 3,6 porsjoner daglig, mens barn av foreldre med lavere utdanning ligger på 3,1. 

– Myndighetene anbefaler at vi spiser minst 5, helst 8 porsjoner frukt og grønt om dagen, for å opprettholde god helse. De aller fleste bør spise mer. De som spiser minst, har størst helsegevinst av å øke inntaket, framhever Sagen. 

Vi trenger tiltak som gjør sunn mat billigere

Bo Gleditsch, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Frukt og grønt gir viktige næringsstoffer som barn trenger for å utvikle seg, og gir god, langvarig energi som trengs i barns aktive hverdag, legger hun til. 

– For ikke å snakke om at gode vaner etableres i barneårene. Det er viktig å danne et godt grunnlag for god helse gjennom hele livet, påpeker ernæringsrådgiveren.

Hun understreker at å spise i tråd med anbefalingene for sunn kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom og flere kreftformer senere i livet. 

Bo Gleditsch, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, trekker fram pris og tilgjengelighet som viktige faktorer for økt forbruk. 

– Forskjeller i barns kosthold er et varsko. Vi vet at pris og tilgjengelighet betyr mye for hva folk faktisk spiser. Vi trenger tiltak som gjør sunn mat billigere, sier Gleditsch. 

– Et annet viktig tiltak som vil virke utjevnende, er å tilby gratis frukt og grønt i skolen, mener generalsekretæren.

Powered by Labrador CMS