Annonse
Tankevekkende funn
De som spiser minst frukt og grønt, mener at de spiser nok av det
Den ferske forbruksundersøkelsen 5 a day Europe leverer funn som gir grunn til bekymring. Som denne: de som spiser minst frukt og grønt, ser ikke behovet for å spise mer.
Annonse
Resultatene fra undersøkelsen ble i dag presentert under fagdagen til Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Tallene viser at nordmenn i snitt spiser 3,3 porsjoner frukt og grønt hver dag. Det er samme nivå som i fjor, etter en pen økning fra 2023 til 2024 fra 2,9 til 3,3 porsjoner, men altså langt fra nok med tanke på de offentlige kostholdsrådene.
Undersøkelsen inneholder imidlertid langt mer tankevekkende funn. Mange av oss tror nemlig at de spiser nok frukt og grønt, selv om de faktisk er svært langt unna de offentlige anbefalingene.
– 39 prosent av dem som bare spiser én porsjon grønnsaker daglig, eller mindre, mener likevel at de får i seg nok, og ser ikke behovet for å spise mer, opplyser analysesjef Tore Angelsen fra OFG.
Anbefalingen fra helsemyndighetene er minst fem, og helst åtte porsjoner frukt og grønt daglig.
Likevel spiser 1 av 4 nordmenn kun én porsjon eller mindre om dagen. Altså 25 prosent.
– Nettopp de som spiser minst, har mest å vinne på å øke inntaket. Å spise i tråd med kostrådene reduserer risikoen for flere typer kreft og for hjerte- og karsykdommer, understreker ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
– I tillegg gir frukt og grønnsaker fiber som metter godt, gir langvarig energi og tilfører viktige vitaminer og mineraler, legger hun til.
Sagen understreker at et høyere inntak også gagner samfunnet:
– Beregninger viser nemlig at Norge kunne spart 250 til 300 milliarder kroner årlig dersom alle fulgte kostrådene.
39 prosent av dem som bare spiser én porsjon grønnsaker daglig, eller mindre, mener likevel at de får i seg nok, og ser ikke behovet for å spise mer
Ifølge analysesjef Tore Angelsen er dette blitt pekt ut som de største barrierene for at folk spiser mer frukt og grønt og det særlig av dem som spiser minst av det fra før:
- tidspress
- manglende vane
- smakspreferanser
- lav metthetsfølelse.
Undersøkelsen viste også at pris i liten grad påvirker hvor mye grønnsaker eller salat folk spiser.
Sagen mener at dette tyder på at mange som spiser lite, mangler både kunnskap om tilberedning og erfaringer som gjør grønnsaker mer fristende i hverdagen.
– De som spiser mye grønnsaker, syns det metter godt – og de opplever heller ikke at det er tidkrevende. Vi må fortsette å inspirere med fristende retter og vise hvor enkelt, godt og mettende det faktisk er, synes hun.
Gjennom initiativet Grøntløftet samarbeider produsenter, leverandører, handel og offentlig sektor for å få flere til å spise mer frukt og grønt.
Under fagdagen i Bjørvika ble det også diskutert hvordan offentlige innkjøp kan bidra til å fremme grønne valg.
– Vi ser mye positivt og et stort engasjement i hele verdikjeden. Skal vi lykkes, må alle fortsette å dra i samme retning. Et felles grønt løft er avgjørende for å få nordmenn til å spise mer frukt og grønt, poengterer Sagen.
Og her er flere funn fra forbruksundersøkelsen:
Barn spiser litt mer frukt og grønt enn voksne: I snitt 3,5 porsjoner hver dag mot 3,3 porsjoner som de voksne spiser til daglig.
Ungdom fra 14 til 17 år har lavere forbruk av frukt og grønt enn barn fra 2 til 13 år.
Pris er ikke den største barrieren for å kjøpe frukt og grønt, mener de spurte. Selv om økonomi fortsatt påvirker hverdagen, viser undersøkelsen at pris ikke er avgjørende når folk velger frukt og grønt.
Kvalitet teller mest: Utseende, smak og konsistens veier tyngst når nordmenn handler frukt og grønnsaker. Mange er også villige til å betale mer for god kvalitet.
Norsk opprinnelse verdsettes: Flere foretrekker norske produkter, selv om nivået har sunket noe siden pandemien, da kortreist mat fikk et ekstra løft.
Positive holdninger: Til tross for utfordringene viser tallene at flere enn tidligere ønsker å spise mer frukt og grønt – og mange ser verdien av et grønnere kosthold både for helse og miljø.
