
Varelogistikk i Vestkorridoren
Kommunene Bærum og Lier satser hardt på kortreist mat
Kommunene Bærum og Lier har rullet ut et prosjekt som kan revolusjonere kortreist mat. Det skal sikre barn og eldre i kommunene sunn mat – og samtidig øke inntektene for lokale bønder.
I første omgang er det i lokale institusjoner som barnehager, skolens fritidsordning (SFO), sykehjem og offentlige kantiner at folka skal få sette tennene i rykende ferske egg, grønnsaker, bær, frukt, sopp, pølser og lammekjøtt.
Alt produsert lokalt og så direkte fra gården som mulig.
– I en undersøkelse i fjor svarte 80 prosent av bøndene våre at de er interessert i å være med på et prosjekt for å selge maten sin lokalt. Vi har tatt dem på ordet, sier Ingeborg Briseid Kraft.
Mat for store summer
Hun leder det tverrkommunale prosjektet Varelogistikk i Vestkorridoren (ViV), som skal få ned antallet kjørte kilometer innen varetransport.
Kortreist mat-satsingen inngår i ViV-prosjektet og skal etter hvert omfatte flere av kommunene i Oslo-området. I tillegg til Bærum og Lier, er også Oslo, Asker, Drammen og fylkeskommunene Akershus og Buskerud med i det regionale samarbeidet.
«Kortreist mat» er ett av fem delprosjekter, og Briseid Kraft har tro på at en helhetlig tilnærming er løsningen.
– Kommunene bruker store summer på mat til barnehager, skoler, sykehjem og kantiner, men lite går til lokale produsenter. Vi skal få opp systemene og infrastrukturen som trengs, og dermed styrke bøndene, næringslivet, den lokale beredskapen – og matgleden, forklarer prosjektlederen.
Det offentlige har et ansvar for å bruke sin store innkjøpsmakt til å skape positiv samfunnsendring, slik det allerede gjøres på klima- og miljøområdet. De mulighetene brukes ikke i matsektoren
Ingeborg Briseid Kraft, prosjektleder Kortreist mat
– Andre norske prosjekter starter gjerne med politiske mål. Vi tenker motsatt. Vi begynner med de praktiske løsningene og forankringen hos matprodusenter og personalet, og så kan politikerne heller hekte på målene etter hvert, sier Ingeborg Briseid Kraft.
Også politikerne i Bærum har troen, for de har bevilget «startkapital» til prosjektet.
– Politikerne er opptatt av at Kortreist mat-prosjektet vil gi innbyggerne enkel tilgang på sunne, kortreiste og ikke-prosesserte råvarer som samtidig bidrar til å utvikle matproduksjon og næringsliv lokalt.
Briseid Kraft er opptatt av at velfungerende lokal direktehandel vil bidra til å redusere antallet mellomledd, slik at bøndene får en større andel av verdiskapingen.
– I tillegg gjør en kortere kjede at produsenter unngår at maten blir dårlig på vei til forbrukeren. Og mat som grossistene ikke vil ha, kan bonden nå selge lokalt i stedet for å kaste, understreker hun.
Større konkurranse og bedre beredskap
– Er det egentlig kommunal forvaltnings oppgave å legge seg opp i konkurransen på matmarkedet?
– Det offentlige har et ansvar for å bruke sin store innkjøpsmakt til å skape positiv samfunnsendring, slik det allerede gjøres på klima- og miljøområdet, svarer Ingeborg Briseid Kraft.

– De mulighetene brukes ikke i matsektoren. Istedenfor har de store kjedene så stor makt at kommuner må slå seg sammen for å få gjennomslag. Slik burde det ikke være. Så når bøndene gjennom dette prosjektet kan levere direkte lokalt, styrkes konkurransen. Det er bra for alle, fastslår hun.
Sentraliseringen i matmarkedet slår også veldig dårlig ut for beredskapen, mener Briseid Kraft.
– I Norge importerer vi mer enn 60 prosent av det vi spiser og er dermed mer sårbare enn mange andre land, poengterer prosjektlederen.
– Regjeringen peker på at økt selvforsyning er nødvendig for nasjonal sikkerhet, men det krever fungerende lokale verdikjeder. Gjennom dette prosjektet styrker vi lokal matproduksjon, slik at bøndene får flere bein å stå på, sier Ingeborg Briseid Kraft.