Offentlige matinnkjøp? Det må sterkere lut til enn oppmuntring og veiledning

Arnt Steffensen er leder av Kost- og ernæringsforbundet som er tilsluttet Delta. Kost- og ernæringsforbundet er en yrkesorganisasjon for kokker i offentlig sektor, i hovedsak storkjøkken på sykehus, sykehjem, sentralkjøkken og institusjoner.

Jeg leste intervjuet deres med Tor Jacob Solberg, lederen av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, der han peker på offentlig sektor som nøkkelen for å nå 10-prosentsmålet for økologisk matproduksjon. 

Solberg har gode poenger, men jeg har et par kommentarer.

I regjeringens nasjonale strategi for økologisk jordbruk, punkt 6 på 10-punktslisten, står det at regjeringen «oppmuntrer kommuner og fylkeskommuner til å inkludere økologisk mat i lokale og regionale strategier». 

Videre vil regjeringen «vektlegge informasjons- og veiledningstiltak mot storhusholdninger, slik at økologiske alternativer benyttes i større grad».

Oppmuntring og veiledning er vel og bra, men dersom man skal kople på de offentlige kjøkkenene, må det hardere lut til. Da trenger man en endring i loven om anskaffelser. 

Da må det stå svart på hvitt at alle offentlige kjøkken i landet skal kjøpe minimum 10 prosent økologisk. 

Så lenge det ikke står noe om dette i anbudsrunder og rammeavtaler, handler offentlige anbud i hovedsak om pris. Slik har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å være.

Jeg tror de fleste kjøkkensjefer på offentlige institusjoner vil være positivt innstilt til å øke andelen økologiske råvarer – for bærekraft, miljø og samfunnsansvar står sterkt i kjøkkenbransjen. 

Det handler også om penger

Men så er det slik at ting må henge sammen, og det er her det blir vanskelig – for dette handler også om penger:

• Offentlige storkjøkken har generelt stramme matbudsjetter.
• Innkjøp av råvarer bestemmes gjennom offentlige anbud og rammeavtaler.
• Så å si alle kommuner skal spare penger.
• Matvareprisene øker, også innen storhusholdning.
• Økologiske matvarer er per i dag generelt mye dyrere enn ikke-økologiske. 

Sånn sett nikker vi til Solbergs konklusjon i slutten av intervjuet, at det ikke bare trengs friske penger, men også systemendringer. 

Vårt poeng er at dette i så fall ikke bare trengs i landbruket, men også inn mot storkjøkkenene.