Landbrukets økologikongress 2026 samler hele det norske landbruket

På Landbrukets økologikongress, som arrangeres 9. og 10. februar på Gardermoen, samles både økologiske og konvensjonelle bønder, rådgivere, forskere og markedsaktører fra hele verdikjeden (se faktaboks til høyre).

For å gjenta: både økologiske og konvensjonelle bønder.

Årets overordnede tema er «På vei mot ti prosent økologisk».

Målet er å skape samarbeid og læring som stimulerer til mer matproduksjon og gjør landbruket mer robust – uansett driftsform. 

Påmeldingsfrist er 21. januar. Det er førstkommende onsdag. Det gjelder altså å kaste seg rundt hvis du vil sikre deg en plass.

• Her finner du både program og påmeldingsskjema.

– Vi ønsker å bruke kongressen til å diskutere hvordan vi faktisk kan nå det nasjonale 10-prosent-målet innen 2032 – i areal, produksjon og marked. For å få til dette, må både agronomi, økonomi og marked henge sammen, framhever Kjersti Berge, fagkoordinator økologisk hos Norsk Landbruksrådgiving (NLR) i Ås.

Det er hun som er prosjektleder for øko-kongressen. 

– Landbrukets Økologikongress 2026 inviterer hele landbruket, og vi har jobbet hardt for å lage et program som skal appellere bredt til forskjellige produksjoner og driftsformer, legger Berge til.

Konvensjonelle bønder en viktig målgruppe

– Om Norge skal nå målet om 10 prosent økologisk drift, er konvensjonelle bønder en viktig målgruppe, understreker prosjektlederen. 

Både konvensjonelle og økologiske bønder ønsker et mer robust og selvforsynt landbruk, samtidig som de tar vare på miljø og økologi på best mulig måte. Økonomisk og sosial bærekraft er også sentralt, der økologiske produksjoner kan by på muligheter, mener hun.

Framtidas matsystem er et samarbeidsprosjekt der arenaer for å skape relasjoner og bygge ny kunnskap er avgjørende, mener hun. 

– Vi har mange flinke bønder av alle typer i Norge, som er opptatt av jorda og dyra sine. Vi vil at absolutt alle som jobber med eller er interessert i norsk matproduksjon, skal vite at de er varmt velkomne. Vi trenger alle bøndene vi kan få i Norge, og vi trenger hverandre, understreker Kjersti Berge.

• LES OGSÅ: Økologisk versus konvensjonelt

Dag én handler om 10-prosent-målet, jord og inspirasjon fra utlandet.

Her settes den nye nasjonale økostrategien inn i en praktisk landbruksvirkelighet: 

– Hvordan kan økologisk landbruk bidra til både beredskap, matsikkerhet og bedre ressursbruk i norsk jordbruk?

Begge dagene har mange programposter som er «driftsform-uavhengige», understreker arrangørene – i tillegg til faglig stoff som er mer øko-spesifikt, men som likevel har en overføringsverdi. 

Nytt på årets kongress er en panelsamtale som ledes av Kristoffer Torheim, kjent som vert for (sin egen) podcast «Takk for maten». 

Samtalen skal dreie seg om hvordan vi snakker om økologisk mat(produksjon) både innad i landbruket og til forbrukere.

Og her noen smakebiter fra programmet på kongressens åpningsdag: 

Kl. 11.05 – Økolandbrukets bidrag til beredskap og bærekraft, Anne-Kristin Løes, Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk). 

Relevant for alle som er opptatt av norsk matberedskap, arealbruk og ressursutnyttelse.

Kl. 11.20 – Eksempler på det (mye omtalte) økologiske landbrukets spydspissfunksjon i praksis. 

Camilla Rostad, Turid Haga Vange og Silja Valand fra Norsk Landbruksrådgiving viser hvordan økogårder tester løsninger som kan tilpasses og benyttes i hele landbruket.

Kl. 13.30 – The new humus model and consequences for farming in practice. 

Luca Giuliano Berniadini fra Universitetet for naturressurser og biovitenskap (BOKU) i Wien snakker om ny humusforståelse, jordstruktur og agronomi som er like aktuelt i all drift. Hvilke dyrkingsmetoder som bygger opp humus, og hvorfor noen metoder fungerer bedre enn andre. 

Det presenteres også eksempler fra pionérgårder i Østerrike som har tatt i bruk vellykkede strategier for å øke humusinnholdet i jorda.

Kl. 15 – On-farm findings in terms of organic matter and soil biology, Luca Giuliano Berniadini.

Kl. 15.30 – De fire prinsippene for økologisk landbruk: Hvor står vi og hvor går vi? Av Sara Hansdotter, Reidun Pommereche og Sissel Hansen fra Norsk senter for økologisk Landbruk (Norsøk) i Tingvoll. 

De fire økologiske prinsippene er grunnmuren i det økologiske landbruket. Vi utforsker hvor disse prinsippene står i dag, i en skiftende verden. 

Samtidig skal det gis et rammeverk for å forstå logikken i økologisk drift, og hvordan den kan formidles til et bredere publikum.

Kl. 16.30 – Den fantastiske enga, og alt det fine den bidrar med, rådgiver Kari Bysveen hos Norsk senter for økolo 

«Enga er åkerens mor» er et gammelt og godt uttrykk. Med eng i vekstskiftet lykkes man lettere med økologisk produksjon. Enga bidrar med bedre jord- og plantehelse, tilgang på nitrogen og ikke minst ugrasregulering.

Kl. 17.10 – Hvordan snakker vi om økologisk landbruk innad i landbruket og til forbrukerne? Arena for refleksjon og dialog om hvordan historiene vi forteller påvirker utviklingen i landbruket (panelsamtale, som nevnt tidligere).

– Vi vet at jordhelse, biologisk mangfold og robuste produksjonssystemer blir stadig viktigere – både for klima, økonomi og beredskap. Mange økologiske bønder har testet løsninger som kan være nyttige for andre. Den kunnskapen vil vi løfte fram, opplyser Kjersti Berge.

Dag 2: Fire parallelle fagspor

Dag to består av fire parallelle fagprogram, der deltakerne kan fordype seg i tema som er direkte relevante for egen drift:

1. Grovfôr og husdyr: Her møter deltakerne forskere og rådgivere fra Norge, Sverige og Finland som viser hvordan artsrik eng, godt grovfôr og gjennomtenkt beitebruk kan gi god dyrehelse og høye ytelser med mindre importert soya. 

Blant temaene er vedlikeholdssåing, redusert proteinbruk, kalve- og lammeoppdrett, parasittstrategier og sammenhengen mellom behandling mot innvollssnyltere og livet i jorda.

2. Åkerbruk: Denne sesjonen går rett inn i spørsmålet mange planteprodusenter stiller seg: 

Hvordan kan vi produsere korn, grønnsaker og andre åkervekster med minst mulig eksterne innsatsfaktorer – og fortsatt ha økonomi i drifta? 

Her tas det opp tema som nitrogen fra belgvekster, jordhelse og vekstskifte, kompost og kompostregelverk, samt strategier mot ugras, nematoder og andre skadegjørere.

3. Frukt og bær: I frukt- og bærsporet følges hele løpet fra omlegging til økologisk drift til salg i markedet. 

Deltakerne får siste nytt om regelverk, tilsyn, sortsmateriale og biologisk plantevern, etterfulgt av konkrete erfaringer fra produsenter som har drevet økologisk bringebær, rips, solbær og epler over tid – med både oppturer, nedturer og diskusjon om nødvendig volum framover.

4. Maten og markedet: Den fjerde sesjonen handler om matens reise fra jord til bord. 

Her presenteres ferske tall om økoforbrukeren og utviklingen i økomarkedet, erfaringer fra bønder som selger økologiske produkter, inspirasjon fra naboland – og ikke minst: konkrete råd om intensjonsavtaler, offentlige innkjøp og hvordan produsenter kan levere til storhusholdninger og offentlige anbud.

• LES OGSÅ: Økologisk satsing må bygge på marked – ikke bare mål

Møteplass og messe for hele verdikjeden

Fagprogrammet rammes inn av en stor økomesse der leverandører, organisasjoner, foredlingsbedrifter og prosjekter fra hele verdikjeden viser fram varer og tjenester og formidler (ny) kunnskap. 

Pausene er satt av til både mingling og utstillingsbesøk.

– Vi vet at mye av den viktigste læringen skjer i kaffepausen. Når bonden møter rådgiveren, forskeren eller innkjøperen ansikt til ansikt, kan nye samarbeidsløsninger oppstå, mener prosjektleder Kjersti Berge.

– Kongressen er laget nettopp som en slik møteplass, sier hun.

• LES OGSÅ: Hvordan nå 10 prosent økologisk produksjon i Norge innen 2032