Anders Hørthes oppskrift til
å nå 10 prosent norsk økologisk

Økologisk24 hadde bedt Anders Hørthe, inspirasjonsbonde og eier av Hørte Gård i Sylling i Lier kommune, om å holde et innlegg på sin høstkonferanse «Innovasjon og bærekraft i norsk jordbruk» i Litteraturhuset i Oslo. 

«Oppdraget» var å gjøre seg noen tanker om hva som konkret må til for at Norge kan nå sitt nasjonale mål om 10 prosent økologisk innen 2032. Ikke bare i areal, men også i produksjon og markedsandel.

Han kvitterte med seks høyst håndfaste forslag:

1. Økologisk produksjon må bli lønnsom.
2. Etterspørre økologisk alternativ i alle offentlige innkjøp.
3. Skape løsninger med økologisk som verktøy i både produksjon og forvaltning.
4. Stimulere til verdikjedesamarbeid som kan holde fokus på å nå 10-prosent-målet i markedet.
5. Satse på markedsorientert økologisk kompetanse innen både forskning og rådgivning.
6. Øremerke 10 prosent av Innovasjon Norges ramme til økologisk landbruk.

For å gjøre det kort: For grønnsaksbonden ved Tyrifjorden handler målet om å nå 10 prosent norsk øko-produksjon særlig om to ting: stimulering og markedsorientering. Og at den økologiske delen av jordbruket kommersialiseres i større grad enn i dag.

– Premier det du vil ha mer av. Enkelt og greit. Det er dét det handler om, var Hørthes kortformulerte budskap fra talerstolen.

• LES OGSÅ: Økologisk landbruk i Norge: Hvordan øke produksjon og forbruk

Lønnsom, norsk økologisk produksjon – det er det første som må på plass. Det skal være lønnsomt å være økolog, understreker han. 

– Hvis vi mener at økologisk er bærekraftig, så må det være lønnsomt å være økologisk produsent, mener Anders Hørthe. 

– Dersom økologisk jordbruk er mer lønnsomt enn konvensjonelt, vil bønder være villige til å gå over til økologisk – som innebærer mer arbeid, kompetanse og risiko, er han overbevist om.

Det er mange grep som kan tas for å få til det, synes inspirasjonsbonden. 

Gjennom et tilskudd som går direkte til øko-produsenten for eksempel, ikke til mellomleddene i verdikjeden. Under årets jordbruksforhandlinger ble det innført et nytt produksjonstilskudd for økologisk grønt som skal bidra til å sikre konkurransekraften. Det var en god start, mener han.

Et annet grep som han foreslår, er et direkte tilskudd til for eksempel økologiske grønnsaker som vil gjøre det mulig for forbrukerne å kunne velge mer økologisk.

– På denne måten sikres mer markedsadgang, poengterer Buskerud-bonden og etterlyser i denne sammenheng større samhandling fra primærprodusentenes side.

– Bønder er som folk flest. Det er enklere å gjøre som naboen gjør, istedenfor å endre seg og legge om til økologisk produksjon. Så legg opp noen gulrøtter for at vi skal samhandle, foreslår eieren av Hørte Gård. 

• LES OGSÅ: – Fornøyd med at jordbruket forhandlet økologisk opp i år

Oppskrift nummer to: Etterspørre økologiske alternativer i alle offentlige anskaffelser.

– Sørg for at dere spør om det. Det koster ikke noe, sa Anders Hørthe, henvendt til Norges offentlige (mat)innkjøpere.

Etterspørres økologisk mat i anbudskriteriene, og tilbyderen får tilslag, så må øko tilgjengeliggjøres, poengterer Lier-bonden.

– Da kan ikke selgeren si at det ikke finnes noe alternativ til konvensjonell mat, sa Hørthe.

– Dette koster absolutt ingenting. Null kroner, la han til. 

Anders Hørthe mener dessuten at offentlig etterspørsel av økologisk også burde inneholde kunnskap og krav om kunnskap.

– Dersom du vinner et anbud, så skal du også bringe kunnskap til bordet. Det gjør at vi får mer og bedre bærekraft i valgene som tas, mener inspirasjonsbonden.

Så var det å skape løsninger med økologisk som verktøy i produksjon og forvaltning. Eller sagt med andre ord: premiere bruk av lokale ressurser og et sirkulært landbruk.

– Det handler om stimuli, og det handler om dere i jordbruksforhandlingene, framhevet Anders Hørthe på konferansen til Økologisk24. 

– Her kan vi trøkke på og sørge for at det skjer, sa inspirasjonsbonden med klar henvisning til neste års jordbruksoppgjør. 

– Ingen holder i økologien i dag

Grønnsaksprodusenten ved Tyrifjorden mener at Stortinget ga et samfunnsoppdrag da rikspolitikerne vedtok det nye nasjonale øko-målet på 10 prosent på vårparten.

– Her er det snakk om 10 prosent areal, men det er også snakk om en ønsket markedsutvikling, slo han fast.

I denne sammenheng viste han til Emil Mohr, en brobygger mellom ulike retninger i norsk, økologisk landbruk. Mohr ble tidlig inspirert av biodynamisk landbruk. Han ledet også sertifiseringsorganisasjonen Debio i 16 år. 

– For å premiere det vi vil ha mer av, skal vi tilbake til det Emil Mohr bidro med. Det var at vi i forvaltningen skulle legge til rette for helkjedeavtaler, understreket Hørthe og etterlyste at det stimuleres til samarbeid i hele verdikjeden  – et samarbeid som holder fokus på å nå 10 prosent-målet i markedet.

At det sørges for at noen har fokus på det økologiske alternativet, og at det blir gjennomført i hele verdikjeden, mente han.

– Jeg opplever at dagens situasjon er at ingen holder i økologien som sitt kjerneområde. Vi trenger noen som virkelig jobber i hele vertikalen, fastslo Anders Hørthe.

For å få opp det økologiske produksjonsvolumet, trengs det selvfølgelig økt salg, poengterte han.

– Vi må derfor samhandle i primærleddet, i salg, distribusjon og butikk for å selge mer økologisk, var grønnsaksprodusentens tydelige budskap.

Hørthe mener at det trengs flere økologiske produsenter i Norge, øko-produsenter som kan utgjøre et større (fag)miljø i landet.

– Jeg mener at økologisk er framtidslandbruket. Og hvis det er framtidslandbruket, så må vi satse på markedsorientert økologisk kompetanse innen forskning og rådgivning, framhevet han.

Med dette siket han ikke bare til at Norsk Landbruksrådgivning (NLR) bør styrkes på økologisk rådgivning, men også til mer grunnforskning på det som kreves for framtidens jordbruk, med utprøving av nye produksjonsmetoder og bruk av kunstig intelligens. 

Anders Hørthe ønsker også at Norsøk, Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll gård på Nordmøre, orienteres i langt større grad mot markedet enn det er tilfellet i dag. 

Han opplever deres forskning løsrevet fra det norske produsentmiljøet, og at den har liten effekt på økologisk produksjon i Norge. Forskningen bør derfor rettes mer inn mot støtte til å løse utfordringer i eksisterende produksjoner, framholder Lier-mannen. 

Så var det den siste  «oppskriften», eller kanskje den med mest krydder i? Grønnsaksbonden mener at innovasjonsmidlene bør gå til økologisk landbruk i Norge.

– Med det nasjonale 10-prosent-målet, og for å sikre 10 prosent økologisk produksjon i landet, bør også 10 prosent av innovasjonsmidlene til for eksempel Innovasjon Norges ramme øremerkes og havne hos økologene, foreslår Anders Hørthe.

– Så vil de som er yngre enn gjennomsnittsbonden venne seg raskere til den økologiske metoden, samtidig som konvensjonelle produsenter får midler til å gjennomføre omstilling til økologisk, mener han.