Lavere kadmiumgrenser
Løsning i sikte for løkprodusenter
Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak fra 29. januar og foreslår en kompensasjonsordning for løkbønder som må forholde seg til nye grenseverdier for kadmium.
I slutten av januar sørget Arbeiderpartiet, MDG og Høyre for flertall på Stortinget for å innføre nye EU-regler som innebærer lavere grenseverdier for kadmium i løk. Det skal allerede skje fra 1. juli 2026 av.
De nye reglene strammer inn på det hittil tillatte nivået av kadmium i Norge. Grunnstoffet forekommer naturlig i jord, særlig på alunskiferjord.
Mange grønnsaksprodusenter i Innlandet driver på slike arealer. Rundt 45 prosent av norsk løk og 30 til 35 prosent av norsk gulrot produseres i området, og verdien av denne produksjonen er betydelig.
I den forbindelse foreslo Senterpartiets stortingsrepresentanter Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune en kompensasjonsordning for produsenter som rammes av de nye grenseverdiene for kadmium, og ba om en kartlegging og skaffe kunnskap om mulige avbøtende tiltak:
- Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen 1. mai 2026 med forslag til en kompensasjonsordning som gir risikoavlastning for grønnsaksprodusenter som rammes av innføringen av nye grenseverdier for kadmium i løk og andre relevante produkter.
Stortinget ber regjeringen starte nødvendig kunnskapsbygging og kartlegging som omfatter agronomiske, tekniske og andre avbøtende tiltak for å redusere kadmiumopptak i grønnsaker (altså ikke bare løk, red. anm.). Dersom arbeidet krever særskilt finansiering, bes regjeringen legge fram forslag for Stortinget innen 1.mai 2026.
Med den nye grenseverdien risikerer nemlig bønder, som produserer løk i områder med kadmiumrik jord, at deler av løkavlingen ikke kan selges.
Nå følger altså regjeringen opp og foreslår for Stortinget å etablere en risikoavlastning for bøndene som kan bli påvirket økonomisk av den nye grenseverdien.
Den lover også å sette i gang en kartlegging av kadmium i berørte områder i løpet av 2026, opplyser departementet videre på sine nettsider.
Kompenserer 70 prosent
Her er forslagene i korte trekk:
- Ordningen vil ha en kompensasjonsgrad på 70 prosent for løkavlinger som kommer over den nye grenseverdien.
- Den samlede kostnaden i 2026 er anslått til fem millioner kroner.
- Det er Landbruksdirektoratet som skal utforme ordningen – så raskt som mulig.
- En forutsetning for ordningen er at den ikke skal ta bort insentivene for produsenten til å gjennomføre tiltak for å redusere kadmiumnivået.
- Ordningen skal gjelde for 2026.
«Det gjør at løkprodusenter kan sette løk denne våren – med mindre økonomisk risiko», skriver departementet videre.
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) opplyser at finansieringen av forslagene legges inn i revidert nasjonalbudsjett for 2026.
Det skal fremmes for Stortinget innen 15. mai. Endelig vedtak er ventet i andre halvdelen av juni, altså før sommerferien i år.
– Kompensasjonsordningen kan gi større forutsigbarhet for bønder som blir berørt av den nye regelen, understreker han.
Når det gjelder kartlegging av kadmium i berørte områder, foreslår regjeringen å bruke fem millioner på det også. Den skal foregå i 2026.
«Dette arbeidet vil gi viktig kunnskap om mengde kadmium i jorda slik at produksjonen i større grad kan tilpasses», poengterer Landbruks- og matdepartementet.
Nylige artikler
Unge velger den billigste maten – ikke den sunneste
Løsning i sikte for løkprodusenter
Frp ut mot foreslått kjøttavgift
Har ikke nok ressurser til å følge opp alvorlige brudd på dyrevelferd
Norges biovitenskapelige miljø skal samles på Campus Ås
Mest leste artikler
Underskuddet på økologisk melk ikke holdbart lenger
Forslaget om utvidet gårdssalg sendes på høring før sommeren
Spår enda bedre salg av økologiske jordbruksvarer for 2025
Pristilskudd for økologisk frukt og grønt utbetales for første gang i 2026
Frykter at klimatiltakene vil få store konsekvenser for norsk jordbruk