Økningen i tradisjonell dagligvare
i stor grad drevet av høy prisvekst

Veksten i tradisjonell dagligvare var på 5,1 prosent, mens netthandel og verdibutikker vokste betydelig sterkere, med henholdsvis 11,3 og 10,8 prosent.

Det viser tall fra Dagligvarerapporten, som lages av NielsenIQ.

Analyseselskapet definerer totalmarkedet for dagligvarer som summen av tradisjonell dagligvare (Bunnpris, Coop, Norgesgruppen og Rema 1000), servicehandel (kiosker og bensinstasjoner), annen dagligvare, netthandel (Oda, meny.no, matkasser) og verdibutikker (Europris, Normal med flere).

Veksten i tradisjonell dagligvare er i stor grad drevet av høy prisvekst, forklarer analysebyrået i rapporten.

Lavprisbutikkene Extra, Kiwi og Rema 1000 har tatt en jafs av totalmarkedet og økt sin andel med 0,6 prosentpoeng til 66,9 prosent i fjor.

Samtidig tapte bredsortimentsbutikker og nærbutikker henholdsvis 0,4 og 0,3 prosentpoeng i markedsandel, ifølge dagligvarerapporten til IQ Nielsen.

• LES OGSÅ: Har aldri hatt flere kunder – og større omsetning enn i 2025

Bredsortimentsbutikkene hadde 22,5 prosent av omsetningen i tradisjonell dagligvare i 2025, mens nærbutikkene hadde en andel på 10,6 prosent.

Tradisjonell dagligvare besto av totalt 3.809 butikker i 2025.

Antall lavprisbutikker økte med 28, mens markedet fikk en ytterligere reduksjon i antall nærbutikker og bredsortimentsbutikker, som ble redusert med henholdsvis 22 og 13 butikker.

– Det understreker en fortsatt kanalglidning mot lavpris, drevet av endrede forbrukerpreferanser og vedvarende prispress, står det forklart i dagligvarerapporten til NielsenIQ.

Over 20 prosent egne merkevarer

Kjedenes egne merkevarer (EMV) har hatt en flat utvikling fra 2024 til 2025, og sto for 20,4 prosent av verdiomsetningen i tradisjonell dagligvare.

Ifølge analysen tyder det på EMV fortsatt er en viktig, men moden del av verdiskapingen i dagligvaremarkedet.

Analyseselskapet peker på at betydelig uro og strukturelle endringer medfører økte handelshindringer, svakere vareflyt og lavere økonomisk vekst hos sentrale handelspartnere, som igjen bidrar til høyere kostnader i verdikjedene.

– Sammen med lønnsvekst gir dette et vedvarende og betydelig prispress i markedet, slår rapporten fast.