Praktisk matkunnskap må få
mer plass på timeplanen

Bygdekvinnelaget jobber for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Organisasjonen har 11.000 medlemmer, 400 lokallag og 17 fylkeslag.

Norges Bygdekvinnelag kobler praktisk matkunnskap og beredskap.

– God matberedskap forutsetter at folk har kunnskap om å lage næringsrik mat med lokale råvarer, mener Myhr.

– Folk flest må kunne lage mat fra bunnen av – med lokale råvarer. Vi må klare å benytte oss av ressursene rundt oss i krisetider. Derfor ber vi om at skolen tar større ansvar, tilføyer Cesilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag.

Lærer lite om mat

Faget «mat og helse» utgjør 2,5 prosent av skolens totale timetall fra 1. til 10. trinn. Det gir 197 klokketimer i løpet av grunnskoleløpet.

– Ingen andre skolefag har færre timer. Det er et tankekors, sier de to.

Myhr og Aurbakken viser til at Støre-regjeringen sier at usunt kosthold er én av de ti store folkehelseutfordringene i Norge.

– Mat og helse er et nøkkelfag for å snu utviklingen, mener Myhr.

• LES OGSÅ: – Folk vet for lite om matproduksjon for å kunne ta de rette valgene

I faget mat og helse skal elevene lære om sunn mat og gode vaner. Målet er blant annet å forebygge livsstilssykdommer. Her er det snakk om fedme, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

I 2016 ble den samfunnsøkonomiske kostnaden ved at folk ikke fulgte kostrådene anslått til 154 milliarder kroner i året, påpeker bygdekvinnene.

Norges Bygdekvinnelags engasjement rundt skolemat er kunnskapsbasert, framhever organisasjonen i en pressemelding.

Mat og Helse i Skolen er deres samarbeidspartner. Organisasjonen ledes av Eli Kristin Aadland, professor ved Høgskulen på Vestlandet.

– Gjennom faget mat og helse får alle elevene i grunnskolen kunnskap om kosthold og praktiske matlagingsferdigheter. Det er et fag der elevene opplever mestring og motivasjon. Og ikke minst er det virkelighetsnært med umiddelbar kobling til hverdagen, sier Aadland.

Vil ha gratis skolemåltid

Norges Bygdekvinnelag har tidligere tatt til orde for gratis skolemåltid. Det vil sikre bedre læring, utjevne sosiale forskjeller og bidra til å sikre likere muligheter for alle barn, mener organisasjonen.

Effekten er godt dokumentert. Et gratis skolemåltid kan i tillegg bygge opp under faget mat og helse og bidra til å forebygge livsstilssykdommer, mener bygdekvinnene.

– Det handler om å gi elevene kunnskap om reflekterte matvalg, understreker Eli Kristin Aadland.

Her er noen av Norges Bygdekvinnelags politiske krav:

• Det må innføres kompetansekrav for lærere som underviser i faget mat og helse.
• Det må bli flere undervisningstimer i faget mat og helse.
• Retten til gratis skolemåltid må lovfestes.

• Les gjerne også kronikken Praktisk matkunnskap avgjør beredskap.