Annonse
Innovasjon
Regjeringen skal lage strategi for AgriTech i landbruket
Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en strategi for AgriTec. Hensikten er å styrke utviklingen av norsk landbruksteknologi, øke bruken her hjemme og kommersialiseringen for eksport til utlandet.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Det er de fem stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Anna Molberg, Erna Solberg og Lene Westgaard-Halle fra Høyre som står bak forslaget.
Før helga vedtok Stortinget at regjeringen skal lage en egen strategi som samler alle innovative krefter og bidrar til at Norge lykkes med AgriTech.
En samlet næringskomité sto bak innstillingen. Høyres forslag var imidlertid langt mer omfattende enn det som til slutt ble vedtatt.
Kort forklart er AgriTech et annet ord for landbruksteknologi. Og et samlebegrep for moderne teknologi og innovasjon for å forbedre effektiviteten, produktiviteten og bærekraften innen landbruk og matproduksjon.
Det er blitt rettet sterkere fokus på teknologiutvikling i landbruket de siste årene. Stikkordene er behovet for mer bærekraftig matproduksjon, matberedskap og matsikkerhet, norsk selvforsyning, strengere miljø- og utslippskrav i jordbruket og behov for mer effektivisering.
Alt dette som en del av det så ofte nevnte grønne skiftet.
I 2023 etablerte regjeringen Bionova som forvaltes av Innovasjon Norge. Bionova er en statlig tilskuddsordning som skal bidra til utviklingen av klimavennlig teknologi, bioøkonomi og innovasjon i landbruket.
Den retter seg spesielt mot jord- og skogsbruk, samt havbruk.
Hensikten er i tillegg å gjøre det lettere med innfasing av ny klima- og miljøvennlig teknologi. Ordningen er allerede blitt populær blant både gårdbrukere og landbruksbedrifter.
Norske eksportmuligheter
I tillegg finnes det en stor underskog av innovatører og gründere i Norge, både private og offentlige. Det forskes mange steder på ny teknologi som landbruk skal kunne benytte seg av i framtiden.
En egen strategi, som regjeringen nå har fått i oppdrag å utarbeide, vil for eksempel gi en samlet oversikt over det som rører seg på innovasjonsfronten, peke ut en nasjonal målsetting og gi en slags oppskrift på hvordan innovasjonsmålene innen norsk landbruk kan nås.
«Strategien bør i tillegg se på markedsmuligheter for norsk landbruksteknologi og barrierer for eksport og skalering av den», skriver Høyres stortingsrepresentanter.
Flere norske AgriTech-selskaper leverer i dag allerede tjenester til bønder utenfor Norge. Noen leverer til og med tjenester til jordbruksproduksjoner det finnes lite av i Norge – som vinproduksjon i Frankrike og USA slik Lene Westgaard-Halle (H) trakk fram under debatten på Stortinget.
Det viser at det er stor entreprenørvilje i norsk AgriTech-bransje og at mange ønsker å satse, mente hun.
«Det er naturlig at en slik strategi også ser på hvordan eksisterende midler til næringsrettet forskning i sektoren kan utløse mer innovasjon og verdiskaping, og hvordan det kan tilrettelegges for næringen i Norge», heter det videre i forslaget.
Vår digitale hverdag gjør at bonden også kan kutte ut mellomledd, og kommunisere direkte med og selge direkte til forbruker. Fremveksten av
Reko-ringer og direktemarkedet er et tydelig signal fra forbrukeren.
forslagsstillerne fra Høyre
De fem peker også på det som allerede finnes av moderne teknologi i norsk landbruk i dag.
Sensorer, digitalisering, bruk av sprøytedroner og roboter, automatisering av produksjonen og autonomisering er på frammarsj. Presisjonslandbruket overtar og gjør primærnæringen mer kunnskapsbasert og mindre arbeidsintensiv, understreker de stortingsrepresentantene.
«Behovet for arbeidskraft, spesielt sesongarbeidskraft, vil kunne reduseres over tid, særlig i enkelte driftsformer. Blant annet utvikles det roboter som kan plukke bær, som på sikt vil gjøre norsk jordbruk mindre avhengig av sesongarbeidere», skriver Høyre-kvintetten.
Forslagsstillerne peker på en rekke fordeler ved å satse på mer tekno innen norsk matproduksjon:
- mer effektiv produksjon
- optimal ressursbruk
- redusert matsvinn
- bedre avlinger
- økt bærekraft i landbruket
- sparer bøndene for unødvendige ekstrautgifter ved å redusere behovet for gjødsel og plantevernmidler og forenkle spredningen av dem.
Direktesalg til forbruker
Veldig interessant er også disse fordelene som Høyre-representantene mener at økt bruk av teknologi i norsk jordbruk vil kunne gi – særlig sett gjennom brillene av en økobonde og en lokal matprodusent som satser på kortreist:
«Vår digitale hverdag gjør at bonden også kan kutte ut mellomledd, og kommunisere direkte med og selge direkte til forbruker. Fremveksten av Reko-ringer og direktemarkedet er et tydelig signal fra forbrukeren. Netthandel og levering på døren øker også i matvaremarkedet», poengterer de fem forslagsstillerne.
«Dette utfordrer grunnstrukturen i den norske verdikjeden for mat, men skaper muligheter for et mer mangfoldig landbruk og flere inntektskilder for norske bønder», framhever Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Anna Molberg, Erna Solberg og Lene Westgaard-Halle.
