Skjerpede fôr-krav står ikke i veien for økologisk melkeproduksjon

Det ble gjort ved å intervjue ni økologiske melkeprodusenter og kartlegge selvforsyningsgraden på gårdene. Nibio så da særlig på ulike strategier som brukes for å oppnå høy selvforsyning av fôr.

– Målet var å finne ut hvor høy selvforsyningsgraden var, hvor fôret kom fra, hvilke holdninger og tanker produsentene hadde om selvforsyning og hvilke strategier de hadde for å ha høy selvforsyningsgrad, forteller Nibio-forsker Steffen Adler.

I økologisk landbruk er det et overordnet mål at gårder med husdyr i størst mulig grad skal være selvforsynt med økologisk fôr. 

Det har konsekvenser for blant annet hva bonden kan dyrke, hvordan en bruker arealene, gjødsling og antall dyreenheter på gården. 

Selvforsyningsgraden med fôr på gården kan derfor være et mål på hvor godt et driftssystem er tilpasset lokale forhold, forklarer Nibio på sine hjemmesider.

I den reviderte nasjonale strategien for økologisk jordbruk er det fastsatt et mål om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. 

Økologisk melkeproduksjon spiller en sentral rolle for å oppnå dette. I 2024 utgjorde økologisk melkeproduksjon kun 3 prosent prosent av all norsk produksjon av kumelk. 

• LES OGSÅ: Økologisk søtmelk fortsetter med å ta markedsandeler

Ifølge regelverket skal minst 70 prosent av fôret komme fra egen gård eller fra regionen, som også omfatter tilgrensende arealer i våre naboland, poengterer Nibio på nettsiden.

Fra 2016 til 2022 var kravet at 60 prosent av fôret måtte være fra egen gård eller fra regionen. Kraftfôr var ikke regnet med. I 2022 økte kravet til 70 prosent av årlig tørrstoffopptak, og kraftfôret ble nå inkludert.

– Vi ønsket å tegne et mer detaljert bilde og kartla hva fôret bestod av og hvor det kom fra, opplyser Steffen Adler. 

Han legger til at fôret ble delt inn i tre kategorier: grovfôr (engvekster), korn og proteinvekster.

Gårdens selvforsyningsgrad ble beregnet med to ulike definisjoner, der enten bare fôr produsert på gården inngikk, eller der alt fôr produsert i Norge ble inkludert.

– Selvforsyningsgraden varierte mye, men alle gårdene hadde godt over 70 prosent fôr fra arealer i Norge. Gården med høyest selvforsyningsgrad lå på nærmere 100 prosent, framhever Adler.

– Om man hadde lagt regelverket til grunn, ville selvforsyningsgraden vært enda høyere på noen av gårdene fordi kraftfôrråvarer fra våre naboland regnes med i selvforsyningsgraden, understreker han.

Ved planleggingen av melkeproduksjon må bonden ta hensyn til mange faktorer som for eksempel melkekvote, avdrått, antall båsplasser i fjøset og fôrproduksjon.

Selv om forholdene var veldig forskjellige på gårdene, hadde bøndene klart å få høy selvforsyningsgrad med fôr ved å velge ulike strategier.

– Gårdbrukerne brukte ulike strategier for høy selvforsyningsgrad – avhengig av gårdens beliggenhet, arealgrunnlag, melkekvote og økonomisk situasjon.

– Noen satset på grovfôrbasert drift med lav kraftfôrandel, mens andre kombinerte høy melkeytelse med egen produksjon av korn og proteinrike råvarer, oppsummerer Randi Frøseth i Nibio.

Mest grovfôr 

Grovfôr utgjør størstedelen av fôret i økologisk melkeproduksjon og dyrkes i stor grad på egen gård. 

Økologiregelverket krever en grovfôrandel på 60 prosent. Hvis kraftfôret inneholder 50 prosent norsk korn, blir selvforsyningsgraden 80 prosent, forklarer Nibio.

– Viktigheten av grovfôret var årsaken til at gårdbrukerne var opptatt av agronomiske tiltak som for eksempel gjødselhåndtering, drenering og oftere fornyelse av enga for å forbedre grovfôrkvaliteten, sier Frøseth.

Gården som nesten utelukkende brukte grovfôr var selvforsynt med fôr på gårdsnivå og brukte i tillegg åkerarealer til dyrking av grønnsaker og matkorn, men melkeytelsen var lavere enn på de andre gårdene.

Forskernes konklusjon veldig kort oppsummert: Det kan se ut som om skjerpede krav til selvforsyning av fôr ikke er til hinder for økologisk melkeproduksjon.

• Her kan du lese mer om Nibios undersøkelse.