Uten smarttelefon risikerer du
at du må betale mer for maten

Det viser foreløpige funn fra den første av to delrapporter om dagligvarekjedenes fordelsprogrammer. Den ble offentliggjort i helga. 

Den er laget av Forbruksforskningsinstituttet SIFO og  konsulentselskapet Rambøll, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.  

Kartleggingsoppdraget er en oppfølging av regjeringens tiltak for å bedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen i Norge.

Forbrukernes erfaringer presenteres i den endelige sluttrapporten som etter planen skal leveres innen 1. mars i år, skriver regjeringen på sine nettsider.

Framover skal SIFO og Rambøll altså foreta intervjuer og gjennomføre undersøkelser blant norske forbrukere, for å få et bilde av hvordan fordelsprogrammene oppleves, brukes og fungerer i praksis.

• LES OGSÅ: Slik blir regjeringens nye dagligvaretiltak

I den første rapporten leveres en kartlegging og analyse av kundeprogrammene i det skandinaviske dagligvaremarkedet. Kort sagt, en app-analyse. Den inneholder også en gjennomgang av det som finnes av litteratur på feltet.

Kartleggingen viser at fordelsprogrammer og -apper som for eksempel Coop-medlemskap, Trumf, Joker Glad, Kiwi Pluss og Rema-appen kan gi forbrukerne lavere priser.

Men funnene viser samtidig at det trolig er de med høy digital kompetanse som får mest igjen av kjedenes fordelsprogrammer. 

For å benytte tilbud og rabatter, må du evne nemlig klare å navigere mellom flere apper og følge med på aktivitetene i fordelsprogrammene – og eie den rette mobiltelefonen for å være i stand til det.

Det betyr at kundefordelene ikke nødvendigvis fordeles likt.

Digitale og ressurssterke forbrukere får altså mest ut av programmene, mens andre kan ha vanskeligere for å benytte seg av dem. 

Det kan ha som konsekvens at enkelte sårbare grupper kan komme dårligere ut, selv om de handler i de samme butikkene, heter det i rapporten.

Samlet sett viser kartleggingen at kundeprogrammene ikke bare fungerer som lojalitetsverktøy, men også som en integrert del av dagligvarekjedenes prissetting og markedsstrategier. 

«Det reiser prinsipielle spørsmål om pristransparens, tilgjengelighet, personvern og forbrukernes faktiske mulighet til å orientere seg i markedet», skriver SIFO-forskerne i rapporten.

Viser flere kunnskapshull

Rapporten identifiserer også flere kunnskapshull i forskningen, særlig knyttet til hvordan ulike forbrukergrupper opplever og bruker kundeprogrammene, og hvilke fordelings- og konkurransemessige konsekvenser dette kan ha, skriver departementene i en felles pressemelding.

– Ulike medlemskap, bonuser, rabattordninger og digitale varsler kan gjøre det komplisert for mange å få oversikt. Det skal være enkelt å se hva en vare faktisk koster, og å sammenligne priser mellom butikker, understreker barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

– Vi må derfor styrke forbrukermakten og sørge for at alle har mulighet til å dra nytte av gode tilbud og rabatter, understreker hun.

Partikollega og næringsminister Cecilie Myrseth legger til at regjeringen jobber med flere ulike tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.

– God og tydelig prisinformasjon til forbrukerne er en viktig del av dette. Rapportene gir oss ny og kunnskap om hvordan fordelsprogrammene påvirker konkurransen, mener hun.

• Den første delrapporten kan du laste ned her.