Fra kjemi til biologi – hva venter vi på, Støre?

I Arbeiderpartiets kampanjevideo «Jonas i ringen» får statsminister Jonas Gahr Støre spørsmål fra Jon Almaas om sprøytemiddelbruk i norsk landbruk.

Mot slutten sier han: «Om fem år kommer vi til å se mindre av disse kjemiske plantevernmidlene og flere nye alternativer.»

Det er et viktig signal – og en retning for framtiden. Men vi har ikke fem år å vente. Biologiske alternativer finnes allerede, og brukes med stor suksess. Nå må vi gjøre dem mer tilgjengelige.

Som biolog og rådgiver følger jeg jevnlig opp flere av Norges største jordbærprodusenter. De velger bort kjemiske sprøytemidler og bruker i stedet biologisk plantevern, der nyttedyr settes ut for å holde skadedyrene i sjakk. 

Resultatene er svært gode.

Enda mer interessant er det som skjer når sprøytingen stoppes. Da kommer naturens egne hjelpere tilbake – gratis. 

Gulløye, gallemygg og andre rovinsekter etablerer seg spontant. Gulløye-larver alene kan spise over 100 bladlus per dag. 

Når kjemien legges bort, gjenopprettes den naturlige balansen.

Biologisk plantevern innebærer bruk av naturens egne mekanismer – enten det er nyttedyr, nyttesopp eller mikroorganismer. Det krever verken sprøytemaske, dress eller hansker, og gir tryggere forhold både for produsenter, ansatte og miljø.

Dette er ikke teori. Det brukes hver dag i norske veksthus, og i økende grad i jordbærtunneler og Table Top-produksjon. 

Likevel er det fortsatt krevende å få godkjent nye biologiske midler i Norge og EU. Ofte tar det opptil ti år, mens kjemiske midler får raskere behandling – til tross for kjente bivirkninger for mennesker, bier og vannmiljø.

Vi trenger også en mer fremoverlent satsing på teknologi. 

Digitale limfeller og sensorsystemer som Trap-Eye og IPM Patc-C gjør det mulig å oppdage skadedyr tidlig og sette inn tiltak målrettet – før skade skjer. Det reduserer både kjemibruk og tap.

Og hva om vi kunne bruke droner til å spre gulløyeegg over jordbærfelt før en angrepsbølge? Det høres futuristisk ut, men teknologien finnes. Vi må bare bruke den.

• LES OGSÅ: Blir barn i skoler og barnehager utsatt for plantevernmidler?

Økologisk produksjon er viktig som spydspiss, men for at det virkelig skal monne, må konvensjonelle produsenter få tilgang til biologiske og digitale verktøy. 

Det skjer allerede i kontrollerte miljøer. Nå må det skje i frilandsproduksjon også.

Fire tiltak som trengs nå

Hvis Støre virkelig mener det han sier, trenger vi politisk handling nå – ikke i 2030.

Her er fire grep som haster:

• Få fart på godkjenningen av biologiske plantevernmidler.
• Øk støtten til forskning og pilotprosjekter i frilandskulturer.
• Investér i digital overvåking og presisjonsteknologi.
• Gi bønder og gartnere reell tilgang på naturvennlige løsninger.

Naturen er klar. Løsningene finnes. Det vi trenger nå, er vilje og prioritering.

• LES OGSÅ: Norge har unike fortrinn: Slik blir vi en pionér på bærekraftig landbruk