«Hva skal vi ha til middag?» fortsatt kilde til krangling i mange familier 

Coops rapport «Dagligvarekunden 2026» (se faktaboks til høyre), som er basert på svar fra 2.000 er en interessant blanding av harde fakta, funn som kan få leseren til å bli ettertenksom, eller få dem til å dra på smilebåndet.

Denne her vil kanskje få fram smilet hos noen fordi det trolig er mange som har opplevd dette selv.

Det positive er at tre av fem sier at det aldri er uenigheter i husholdningen om hvilke matvarer som skal kjøpes. Det betyr, hos de fleste. På den andre siden: to av fem opplyser at de kan være uenige om hvilken type mat de skal handle inn fra matbutikkene. 

Et stort mindretall, altså.

Størst uenighet i barnefamilier

Blant dem som opplever uenighet, oppgir halvparten at konfliktene handler om hva man skal spise til middag.

Det er kjønn og livssituasjon som påvirker hva man er uenig om, viser funnene i Dagligvarekunden 2026:

• Menn krangler oftere om middagsvalg enn kvinner (52 mot 43 prosent).
• Kvinner er oftere enn menn uenige om mengden usunn mat som skal handles inn (41 mot 30 prosent).

Det er kanskje ikke spesielt overraskende at uenighetene i barnefamilier er både hyppigere og bredere når mat skal velges – fra middag og snacks til matvarer til barna. Men funnet er likevel interessant.

• LES OGSÅ: Oslofolk minst opptatt av norsk mat. Trønderne velger den oftest

Og dette er hovedårsakene til konflikt i husholdninger der det oppstår uenigheter rundt valg av mat:

• Hva vi skal spise til middag: 48 prosent
• Hvor mye usunne matvarer vi skal kjøpe – såkalt kosemat som godteri, brus, kaker, kjeks, ferdigpizza og lignende: 35 prosent
  
• Hvor mye penger vi skal bruke på matvarer: 29 prosent
• Hvor mye som vi skal kjøpe inn: 24 prosent
• Hvor ofte vi skal handle: 12 prosent 
• Hvilke matvarer vi skal kjøpe til barna: 9 prosent.

LES OGSÅ: Overraskende mange lurer på om Norge kan brødfø seg selv i en krise