– Fornøyd med at jordbruket forhandlet økologisk opp i år

Her i korte trekk hva partene ble enige om for økologisk landbruk for 2026 under årets jordbruksforhandlinger:

• Det samlede tilskuddet til økologisk jordbruk økes med 1,5 millioner kroner – fra 169,2 millioner i år til 170,7 millioner kroner i 2026.
• Utviklingsmidlene i økologisk landbruk reduseres fra nå 15 millioner til 13 millioner kroner neste år. Det skyldes at 2 millioner brukes på Landbrukets Økoløft som tidligere hadde fått utbetalt prosjektmidler (se også kulepunktet lenger ned). 
• Det innføres et nytt pristilskudd for økologiske grøntprodukter på totalt 5 millioner kroner.
• Arealtilskuddene til økologisk produksjon økes med 1,5 millioner kroner. 
• Grunntilskudd for økologisk melk økes med 10 øre til 60 øre per kilo/liter. Det tilsvarer 4,5 millioner kroner.
• Prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn økes med 50 øre per kilo. Det utgjør totalt 7 millioner kroner.
• Tilskudd til økologisk lammeslakt økes tilsvarende 1,2 millioner kroner.
• Investeringsstøtte til tørke og lager for bruk med økologisk kornproduksjon prioriteres.
• Bevilgningen til de regionale kompetansenettverkene for lokalmat økes slik at disse blant annet kan styrke sitt arbeid med økologiske lokalmatprodusenter.
• Ekstern evaluering av arbeidet med forbrukerrettet informasjon om økologiske varer. Det er Stiftelsen Norsk Mat som står for informasjonsarbeidet i dag.
• Det avsettes 2 millioner kroner til Landbrukets Økoløft da prosjektet er en «viktig bidragsyter til rekruttering og mobilisering til økologisk jordbruk», heter det i sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene. Jordbrukets opprinnelige krav var på 3,5 millioner kroner.
• Prosjekter som kan bidra til en positiv utvikling innen produksjon og omsetning av økologiske varer skal prioriteres i potten «Nasjonale tilretteleggingsmidler». Det er ment som delvis oppfølging av den reviderte nasjonale strategien for økologisk jordbruk «Fra økologisk jord til middagsbord».

Økologisk Norge er særlig fornøyd med at det ble innført et pristilskudd for økologisk frukt og grønt. Det er nytt.

– Det har grøntbøndene og Økologisk Norge jobbet for i flere år nå. Dette tilskuddet har derfor vært svært viktig å få på plass i år. Selv om det er lavere enn det vi ba om, så er det viktigste at vi fikk gjennomslag for det, understreker Kari Marte Sjøvik, lederen av Økologisk Norge.

Totalt sett er Økologisk Norge fornøyd med at jordbruket forhandlet opp økologisk matproduksjon i år. 

– Jordbrukets forhandlere klarte å få inn mer på økologisk enn det staten hadde i tilbudet sitt. Det er vi svært godt fornøyd med, fremhever Kari Marte Sjøvik. 

Evaluering av øko-info

Den daglige lederen er spent på hva som vil komme ut av evalueringen av arbeidet med forbrukerrettet informasjon om økologiske varer som Stiftelsen Norsk Mat står for i dag. 

– Dette har vi poengtert flere ganger, minner Kari Marte Sjøvik om. 

– Vi forventer derfor at økomiljøet blir involvert i arbeidet slik at vi enes om hvordan vi best mulig kan sikre at forbrukeren får økt kunnskap om hva økologisk produksjon er – slik at dette fører til mer salg av norske økologiske varer. Dette er et viktig arbeid i tida framover, understreker hun.

Som prosjekteier av Landbrukets Økoløft er Økologisk Norge også glad for at prosjektet nå har fått sikret midler framover – for å være én av aktørene som skal sikre det nasjonale målet om 10 prosent økologisk areal innen 2032, mener hun. 

– Summen ble dessverre lavere enn det jordbruket krevde. Vi blir derfor nødt til å ta en runde med styringsgruppen om hvordan Økoløft 2.0 skal jobbe framover innenfor denne økonomiske rammen, sier Kari Mare Sjøvik til Økologisk24.

Fortsatt en lang vei å gå

Med forhandlingsresultatet som fasit mener Økologisk Norge at det fortsatt er en lang vei å gå fram til målet om 10 prosent økologisk areal innen 2032.

– Med utgangpunkt i jordbrukets krav og statens tilbud så kom vi et hakk videre med årets forhandlinger, men det er mye mer som må på plass hvis vi skal klare å få flere bønder til å legge om til økologisk i tida framover, synes Kari Marte Sjøvik. 

Hun tenker da særlig på kravet om økologisk mat i offentlige innkjøp. Jordbruket hadde riktignok fremmet det i år, men det ble ikke del av jordbruksforhandlingene. 

• LES OGSÅ: Kommunene Bærum og Lier satser hardt på kortreist mat

– Det er politisk vilje for det i Stortinget i dag. Jeg håper at staten kan gå foran og øke andelen norsk-produserte økologiske varer i sine innkjøp. Dette mener vi kan være med på å løse flere av flaskehalsene vi ser i verdikjeden for økologisk mat, påpeker Sjøvik.

Hun peker dessuten på de ti punktene i den nasjonale strategien for økologisk jordbruk – og håper at det blir noe av de foreslåtte tiltakene i år. 

– Og at Økologisk Norge og Landbrukets Økoløft blir viktige aktører i dette arbeidet.