Bøndene vil redde den truede vipa

Landbruksdirektoratet har tatt en kikk på de foreløpige søkertallene for regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) for inneværende år. De sier noe om trender og generell utvikling i hvilke miljøtiltak bøndene søker tilskudd til. 

Statistikken vil alltid endre seg noe i forbindelse med saksbehandlingen. Endelige tall kommer i mars 2026, opplyser direktoratet i en pressemelding.

Landbruksdirektoratet har mottatt nesten like mange søknader som i 2024, altså rundt 23.000 søknader. De siste årene har det vært en jevn økning i antall søknader om regionale miljøtilskudd, men i år ser det altså ut til å flate mer ut. 

• LES OGSÅ: Digital samhandling er nøkkelen for å lykkes med framtidens landbruk

Likevel viser statistikken en positiv utvikling når det gjelder andelen av dem som søker produksjonstilskudd, sammenlignet med dem som søker om regionale miljøtilskudd. 

De siste ti årene har andelen økt med over 12 prosentpoeng, opp til 62 prosent for 2025, skriver direktoratet videre.

Gjennom ordningen regionale miljøtilskudd i jordbruket har det i mange år blitt gitt økonomisk støtte for tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugler. Dette er et tiltak som flere fylker har i sine miljøprogrammer. 

Hensikten med tiltaket er å beskytte fugler som er avhengige av hekking og beiting, og som gjør det på eller i nærheten av jordbruksarealer. Tilskuddet kan også gis for tilpassing av drift.

Kritisk truet art

I jordbruksbruksoppgjøret 2024 ble det bestemt at det skulle inn et nytt tiltak i RMP-ordningen, forklarer Landbruksdirektoratet. Det skulle ha som formål å  ta spesifikt hensyn til hekkende vipe i jordbruksproduksjonen. 

Tiltaket har fått navnet «Tilrettelegging for grupper av hekkende viper». 

Vipa er et velkjent vårtegn langs kysten i Sør-Norge, spesielt i viktige hekkeområder på Lista og Jæren.

Ifølge Artsdatabasen har det vært en markant nedgang i vipebestanden siden starten av 2000-tallet, og den er vurdert som kritisk truet. Vipene er avhengige av hekking og beiting på og i tilknytning til jordbruksarealer. 

Formålet med tiltaket er å ta hensyn til hekkende vipe i jordbruksproduksjonen. Å ta hensyn innebærer for eksempel utsatt slått, markering av reir og annen tilpasning for å beskytte vipenes reir og avkom i hekkeperioden. 

Tilskuddet gis til jordbruksareal hvor det er funnet grupper av hekkende vipe. En hekkegruppe defineres ved at minimum tre reir har en avstand seg imellom som legger til rette for et felles forsvar mot rovdyr.

I 2025 er det kommet inn 35 søknader om tiltak for å ta vare på viper. 

Rogaland er så langt det eneste fylket som har tatt inn dette i sitt miljøprogram. Søknadene viser at det er tatt hensyn til 287 vipereir i jordbruksproduksjonen i 2025. 

• Ta gjerne en kikk på BirdLifes vipeprosjekt.

Det var grepene for å beskytte vipene. 

De foreløpige tallene for i år viser dessuten at oppslutningen om tiltak som skal redusere avrenning til Oslofjorden, fortsetter å øke, påpeker Landbruksdirektoratet.

Høstpløying øker risikoen for avrenning av næringsstoffer, sammenlignet med andre jordbearbeidingsmetoder. 

Søkertallene tyder på at rundt 70 prosent av kornarealet som drenerer til Oslofjorden, ikke høstpløyes. I 2021 var andelen 40 prosent.

At arealet ikke høstpløyes vil si at det blir liggende i stubb (med eller uten fangvekster), eller at høstkorn er etablert med direktesåing eller etter lett høstharving, forklarer Landbruksdirektoratet.

• LES OGSÅ: Nå kan bønder unngå at plantevernmidler lekker ut i grunnvannet

For tiltaket «Ingen jordarbeid om høsten» viser de foreløpige tallene for 2025 en nedgang på 6 prosent i omsøkt areal, sammenlignet med året før. 

Søkertallene viser derimot en markant økning for direktesådd høstkorn og fangvekster sådd etter høsting sammenlignet med fjoråret. 

I korte trekk indikerer dette at et større areal i nedbørsfeltet til Oslofjorden ikke blir pløyd om høsten, og overvintring i stubb kombineres stadig oftere med fangvekster. 

«Dette bidrar til redusert avrenning av næringsstoffer og mindre tap av matjord til vassdrag og Oslofjorden», påpeker direktoratet.

Søknadene viser for øvrig en jevn økning for alle miljøtemaer, heter det videre i pressemeldingen. 

Unntaket er kulturlandskap, som har en ganske flat kurve. Her har tiltaksgjennomføringen vært ganske stabil over flere år, med en tendens til svakt stigende kurve når det gjelder areal som blir skjøttet.

• LES OGSÅ: Nytt gjødselregelverk skal gi tryggere matproduksjon og mindre avrenning til vassdrag