Nå kan bønder unngå
at plantevernmidler lekker ut
i grunnvannet

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har nemlig utviklet et verktøy med risikotabeller som skal hjelpe bøndene til å ta bedre miljøvalg.

Når bønder sprøyter åkeren, kan plantevernmidlene ofte havne der hvor vi ikke vil ha dem. 

Midler som binder seg til jordpartikler, kan lett bli skylt bort med overflatevann og havne i bekker og grøfter, særlig når det kommer kraftig regn rett etter sprøyting, skriver Nibio på sine nettsider. 

Andre midler løser seg godt i vann og trekker nedover i jorden – i ytterste fall helt ned til grunnvannet og brønnene. Hvor stor risikoen er, varierer med både jordtype og klima, understreker forskerne.

• LES OGSÅ: Jordbruket vil neppe greie å nå utslippsmålet sitt innen 2030

For å gjøre det enklere å velge tryggere alternativ, har Nibio, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet, utviklet tabeller som viser risikoen for utlekking av ulike plantevernmidler under forskjellige jord- og klimaforhold. 

Tabellene dekker nå alle midler som våren 2024 var godkjent i potet, gulrot, korn (høst- og vårkorn), høstraps, epler og jordbær. De viser beregnet risiko for utlekking i de viktigste jordtypene i norske dyrkingsområder, forklarer Norsk institutt for bioøkonomi.

Målet er at bøndene, ved hjelp av tabellene, kan finne det mest miljøvennlige alternativet blant plantevernmidlene som er aktuelle å bruke i hver kultur.

– Bakgrunnen for arbeidet er at bønder i liten grad har mulighet til å vurdere risikoen for at plantevernmidlene når grunnvannet. Det finnes også få tilgjengelige tiltak for å hindre slik utlekking, utover vegetasjonssoner og sprøytefrie soner mot overflatevann, framhever Roger Holten, forsker ved Nibio og høyst delaktig i arbeidet med å utvikle risikotabellene.

Økologisk24 inviterer til høstkonferanse

På leting etter framtidens løsninger for norsk landbruk

– Grunnvann kan ligge flere meter under åkeren. Uavhengig av om en sprøyter eller ikke, er det nyttig med et verktøy hvor bonden kan sjekke om et middel utgjør en risiko for utlekking – og om det finnes mer miljøvennlige alternativ, påpeker han.

Holten forteller at de første risikotabellene kom i 2022, men at forskerne siden har oppdatert materialet.

– Tidligere hadde vi resultater for bare fem av ti jordtyper ned på to meters dyp, og for korn og potet. Så fikk vi innspill om at det ville være nyttig med resultat på én meters dyp, som også er vanlig drendybde, samt å legge til flere av de store kulturene, forklarer Roger Holten. 

Derfor kjørte forskerne alt på nytt i modellene og inkluderte i tillegg gulrot, raps, epler og jordbær. De har også fått statistiske analyser av data. 

– Det betyr sikrere konklusjoner og en mer komplett vurdering. Så alt i alt har vi et bedre datagrunnlag til å si noe om kombinasjoner av jord, klimaer og plantevernmiddelbruk, mener Holten.

Nibio-forskeren forteller videre at det er variasjoner i sprøytetidspunkt rundt om i landet og at også dette er lagt inn i analysene.

• LES OGSÅ: Skal gjøre Riksrevisjonens klimavurdering til skamme

For å vurdere risikoen for at plantevernmiddel lekker ut i grunnvannet, har forskerne valgt ut jordtyper som er representative for de store jordbruksområdene i Norge – det vil si Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og Sørøstlandet. Det er også her bruken av plantevernmiddel er størst. 

Forskerne har også brukt klimadata fra disse områdene.

Istedenfor å gjøre feltforsøk overalt, noe som er umulig i praksis, er det blitt brukt datamodeller. 

– Disse modellene er mye brukt både i Norge og i EU når myndighetene skal gjøre risikovurderinger, blant annet av Mattilsynet. Metoden har vært benyttet i mange år, og gir en god generell vurdering av faren for at plantevernmiddel kan lekke ut i vann, forklarer Holten.

En viktig grenseverdi som myndighetene forholder seg til, er 0,1 mikrogram plantevernmiddel per liter grunnvann.

– Dette er en felles EU-grense, satt av politiske grunner, fordi grunnvann mange steder blir brukt som drikkevann. Grensen er derfor lagt svært lavt, og alt over dette blir regnet som høy risiko, sier Nibio-forskeren.

Betydelig risiko

I arbeidet har det vist seg at mange ugressmidler kan være problematiske, opplyser Holten. 

Både fordi de blir brukte mest og fordi det finnes mange ulike midler godkjent.

Samtidig gir det bøndene et handlingsrom.

–  Det er ofte mulig å bytte til et mer miljøvennlig middel. Risikoen varierer også fra landsdel til landsdel. Et middel som er uproblematisk under visse jord- og klimaforhold, kan gi høy risiko i et annet område, forteller forskeren.

Han bruker Trøndelag som et eksempel, hvor kombinasjonen av jordtype og klima kan gjøre lekkasjen større. Det samlede bilde viser likevel at risikoen mange steder er betydelig, framhever Nibio-forskeren.

– Risikokartene som er laget, inneholder mye oransje, som betyr høy risiko. Samtidig må resultatene leses som en indikasjon, ikke som «en lov». Bøndene står fritt til å bruke resultatene i sine valg, men de kan ha nytte av å bruke de aktivt for å velge de tryggeste løsningene, mener Holten.

Planen er at tabellene og kartene skal oppdateres hvert år, ettersom stadig nye plantevernmidler blir godkjent eller tatt ut av markedet.

• LES OGSÅ: Evighetskjemikalie oppdaget i vannkilder som påvirkes av jordbruket