Digital samhandling er nøkkelen for
å lykkes med framtidens landbruk

Landbruks- og matdepartementet fyller 125 år i år, mens Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) er blitt ti. 

God grunn til en (faglig) markering  som i dag ble gjennomført på et passende sted – nemlig Klimahuset i Botanisk Hage i Oslo.

For én ting er sikkert: klimaendringene vil også påvirke norsk landbruk framover og presse fram endringer i måten maten dyrkes på.

– Vær og klima endrer seg kontinuerlig. Det har i uminnelige tider skapt både muligheter og utfordringer for landbruket, poengterte Svenn Ivar Fure, konsernsjef i Felleskjøpet Agri, da han rettet blikket ikke bakover, men inn i framtiden. 

Vekstsesongene i Norge vil øke enda mer enn i dag. Med middels høye utslipp, for eksempel, kan den bli én til to måneder lengre over det meste av dette langstrakte landet innen 2100, viser prognoser fra Norsk Klimaservicesenter.

– Det er i utgangspunktet fantastisk for norsk landbruk, sa Fure i foredraget sitt for de to jubilantene og nevnte en rekke fordeler. 

Det vil bli enklere å dyrke vekster med høyere næringsinnhold og inntektspotensial for bonden. Dyrene kan gå ute lenger, på beiter som blir grønne tidligere om våren og holder seg lengre grønne ut på høsten. Og bonden kan slå flere slåtter og muligens få til høstkornet år etter år, sa han.

– Men det vil også komme utfordringer, spådde Svenn Ivar Fure.

Mer ekstremt vær, lengre tørke- og nedbørsperioder, uønskede planter og dyr som rykker inn i norsk fauna, plante- og dyresykdommer som må håndteres med andre virkemidler enn de som brukes i dag.

– Det vil bli annerledes, både bedre og mer krevende – fra naturens side, understreket Fure.

• LES OGSÅ: Tekno-revolusjonen som gir bonden en ny vår

– Ser vi framover, så er det ganske klart hva som kan og vil skje dersom bonden ser verdi i det, eller om samfunnet krever at det skal gjøres, fortsatte konsernsjefen.

Han viste til at utvikling av dyr og planter allerede er satt i system, og at den kan framskyndes gjennom bruk av ny teknologi for avl. 

Dyr og planter kan videreutvikles for å skape mer næring og nytte for mennesker – raskere og med bruk av mindre ressurser enn i dag, sa Fure.

– Dette er kontroversielle valg. Så nok om det i dag, påpekte Felleskjøpets toppsjef og trakk fram noe som er langt mindre kontroversielt, nemlig dagens utvikling innen sensor- og prosesseringsteknologi. Den blir koplet opp mot algoritmer og kunstig intelligens. 

Mye er allerede kjent, men like mye vil komme som resultat av teknologisk utvikling som skjer andre steder, mener Fure.

Han fortalte at Felleskjøpet samarbeider med globale ledere på feltet og nevnte Yara, John Deere og Delaval. Samt Mimiro i Norge som han mente er blitt ett av verdens ledende selskap innen «farm management systems».

– Vi tror at koplingene mellom disse systemene kommer til å utløse fordeler for bonden framover, er Fure sikker på.

• LES OGSÅ: Når dyrevelferd møter virkeligheten – bondens usynlige kamp

Men det er ikke bare-bare heller – for bonden.

– Med flere folk å mette, bedre kunnskap om klima, miljø og bærekraft, samt et nesten umettelig behov for regulering, kommer mye som bonden må forholde seg til, påpekte han.

Bakgrunnen er som regel positiv, la han til og listet opp en rekke viktige tiltak som bidrar til at norsk landbruk utvikler seg i riktig retning: bedre dyrevelferd, færre dyre- og plantesykdommer, riktig gjødsling, redusert avrenning og minimalt bruk av (kjemiske) plantevernmidler.

Svart belte i digitale ferdigheter?

Fra det offentlige kan dette imidlertid gi seg utslag i mer og mer avansert regelverk, ofte i form av digitale fagsystemer som bonden benytter seg av for å håndtere for eksempel bruk av gjødsel og plantevernmidler og flytting av dyr, påpekte Felleskjøpets konsernsjef.

For bonden kan det dermed bli ganske krevende å navigere i dette landskapet, mener Fure og spissformulerte det med dette spørsmålet:

– Blir man bonde for å få svart belte i digitale ferdigheter, eller for å drive med dyr og planter?

Konsernsjefen fortalte at han møter mange «superkompetente digitale bønder» i sin arbeidshverdag, men også mange som er relativt fortvilet.

– De er glade i dyr og landbruk, men kanskje ikke så glade i tastatur og skjerm. Systemene og kravene er laget av folk med universitetsutdanning, men skal brukes av folk som gar landbruksskoleutdanning, var Fures klare budskap.

• LES OGSÅ: Kunstig intelligens gir mindre bruk av sprøytemidler i landbruket

Felleskjøpets konsernsjef leder også styringskomiteen for OPS-Landbruk. OPS står for offentlig-privat samarbeid. 

Hensikten med det er å fremme samarbeidet om standardisering og digitalisering mellom de to sektorene. Stikkord er verdiskaping (konkurransekraft), beredskap (matsikkerhet) og bærekraftig utvikling (klima).

– Ett av målene er at offentlige og private systemer skal kunne prate bedre sammen. Ikke personer imellom, men fra maskin til maskin, sa Fure.

For det gjør de bare i begrenset grad i dag, framhevet han. 

– De fleste ser nytteverdien av at systemene som skal håndtere telledatoer, bruk av plantevernmidler og gjødsel, prater best mulig med hverandre, og med bondens systemer, understreket direktøren.

Systemene som bonden bruker, kan imidlertid være laget av kommersielle aktører, forklarte Svenn Ivar Fure og poengterte at data helst skal gå inn i systemet én gang, men brukes flere ganger.

Med dagens systemplattformer i norsk landbruk er det imidlertid ikke så enkelt, påpekte han. 

– Mange aktører har gjort store investeringer og har sterke egeninteresser. Dessuten må bruken av bondens data reguleres i ulike sammenhenger. Svært mange ting skjer på samme tid, uten tid til samordning  – av folk som ikke kjenner hverandre, sa Felleskjøpets konsernsjef og pekte med dette på behovet for bedre digital samhandling i norsk landbruk.

– Resultatet blir da at samme data må legges inn flere ganger i de ulike systemene. Litt forskjellig hver gang, slo Fure fast.

Som eksempel nevnte han Helge Malum, Felleskjøpets fremste ekspert på smart jordbruk og presisjonsteknologi, som driver økologisk og i høyeste grad teknologisk.

– Han får alt av kart og data fra utstyret han bruker, men må fremdeles tegne dette inn i et annet system for å få tilskudd, fortalte Felleskjøpets toppsjef.

Det nevnte offentlig-private samarbeidet har så langt lykkes med å få langt flere aktører enn tidligere til å kommunisere med hverandre – og vise mulighetene som ligger i å ha en felles tilnærming til digitalisering og brukes felles begrep.

For å illustrere hva han mente, brukte Svenn Ivar Fure et kjent uttrykk som muligens vil få fram smilet hos de fleste bøndene, nemlig jordlapp.

– Felles forståelse, beskrivelse, tidfesting og håndtering av stedfestet kartinformasjon om jordlapper, det vil si kartfestede områder på dyrket mark og utmark, er kritisk for at systemene skal kunne virke, presiserte Fure.

– Fra mitt perspektiv er dette best beskrevet som presise, tidfestede og intelligente kartlag som kan gi mening på de områdene de skal gi mening, understreket han og forklarte hvor viktig slik innsamlet informasjon er:

Her er det blitt pløyd om våren eller høsten. Her har jeg brukt det og det sprøytemiddelet, og her har Dagros gått i perioden 1. til 6. juni.

– Dette høres kanskje trivielt ut, men det er et område der Norge kan ta styringen og definere hvordan resten av verden vil gjøre det, er konsernsjefen sikker på.

Fure oppfordret derfor én av jubilantene, Norsk institutt for bioøkonomi, til å «ta fanen og drive fram utviklingen».

– Nibio, med deres kompetanse innen kart og geografiske informasjonssystemer, spiller en stor rolle i definisjonsfasen. Standardene som dere hjelper med å utvikle, vil være svært viktige for det videre arbeidet i utallige systemer, sa Svenn Ivar Fure.

• LES OGSÅ: Hvor trives grønnsakene best?