Bondens marked én av løsningene i framtidens matproduksjon?

Matsystemutvalget, som er blitt utnevnt 7. februar i år, skal blant gjøre følgende: 

• peke på muligheter, utfordringer og dilemmaer i framtidens matsystem
• komme med anbefalinger og tiltak som kan styrke bærekraften i det norske matsystemet
• bidra til at det globale matsystemet blir mer bærekraftig.
  

Det hele skal så samles i en offentlig utredning og leveres innen 1. november neste år. 

Nylig ba ekspertutvalget om innspill i hovedstaden. Utover høsten og i løpet av våren 2026 vil det bli holdt tilsvarende møter i Tromsø, Rogaland, Innlandet og Trøndelag. 

Randi Ledaal Gjertsen, daglig leder i Bondens marked Norge, representerte den dagen én av hele 50 organisasjoner i Oslo som ville være med på å utforme morgendagens forhåpentligvis mer bærekraftige og klimavennlige matsystemer. 

På Bondens marked kan du handle mat direkte fra bonden. Utvalget varierer med naturens sesonger og regionen du bor i. Alt er småskala og produsert av den du handler med, forklarte Ledaal Gjertsen.

Bondens marked er blitt et godt kjent navn siden det ble etablert i 2003. En nasjonal undersøkelse, gjennomført av Sentio, viser at nesten tre av fire kjenner til navnet. 

Og det til tross for at Bondens marked ikke har midler til tradisjonell markedsføring og rår over heller små administrative ressurser, understreket hun.

Verdien av korte verdikjeder

Bondens marked har likevel greid å bli en viktig kanal for kortreist mat og bærekraftig jord- og landbruk. Akkurat det kan bli en konkurransefordel i tiden framover, med økende fokus på bærekraft og klimaavtrykk.

– Når FN diskuterer matsystemer, trekker organisasjonen fram korte verdikjeder. Og Bondens marked vises som én av løsningene for å skape en mer bærekraftig matproduksjon, framhevet Ledaal Gjertsen.

Hun fulgte opp med følgende beskrivelse av dagens norske matsystem:

• Korte verdikjeder står i sterk kontrast til det som ellers møter oss i matmarkedet – med få og store aktører og lange transportetapper.
• Konsentrasjon gjelder uansett hvilket område det er snakk om.
• Frø og andre innsatsfaktorer produseres knapt lenger i Norge.
• En håndfull bønder leverer gulrøtter til hele befolkningen.
• Tre store dagligvarekjeder har nesten monopol på matsalget, både til forbruker og via storhusholdningsmarkedet.
• Hver av de tre har integrerte verdikjeder og egne merkevarer (EMV) og styrer i praksis mye av norsk matproduksjon.
• Kjedene prioriterer volum og færrest mulig varelinjer, ergo det som er enklest og mest lønnsomt for dem.

– Hvis du ikke kan levere tonnevis med én sort grønnsaker, er du ikke interessant for kjedene, poengterte Randi Ledaal Gjertsen og trakk fram at lokale verdikjeder verdsetter sortsmangfold.

– Bondens marked har derfor ledet an i arbeidet for flere markedshager, det vil si småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, sa hun.

Søker fellesskapsløsninger

Bondens markeds daglige leder framhevet i denne sammenheng at det er fullt mulig å dyrke et relativt stort volum grønnsaker på små arealer, med effektive produksjonsmetoder. Over hele landet dyrkes det gjerne 20 til 40 ulike sorter, og det drives oftere økologisk, påpekte hun under innspillmøtet. 

– Produksjonsformen er dermed blant de mest klimavennlige, men paradokset er at denne formen ikke passer inn i støttesystemet. Det er rigget for de store verdikjedene, understreket Ledaal Gjertsen.

Hun viste til hvor viktig det er for små aktører i matsystemet å kunne selge sine produkter under ett felles varemerke. 

– Fellesskapsløsninger gir mindre risiko for den enkelte, gjør det mulig å dele kostnader og lettere til å nå ut til kundene, påpekte lederen av Bondens marked Norge.

Randi Ledaal Gjertsen la til at lokalmatprodusenter med korte verdikjeder har behov for både fellesskapsløsninger og strukturer. 

– Og det trengs gode løsninger for logistikk og distribusjon. Det kunne for eksempel gjøre det lettere å samarbeide om å levere mat til det offentlige, mente hun.

Og ikke minst:

– Det er behov for midler til investeringer og drift av disse løsningene.

• LES OGSÅ: Fem grep som kan gjøre susen for både klima, folkehelse og selvforsyning