Fem grep som kan gjøre susen for både klima, folkehelse og selvforsyning

I starten av februar i år oppnevnte Støre-regjeringen et ekspertutvalg som skal se etter løsninger som kan gjøre framtidens norske matsystem mer bærekraftig enn det er i dag. 

I mandatet ligger at utvalgsmedlemmene skal se både folkehelse (kosthold), klima, natur og landbruks-, havbruks-, fiskeri- og matpolitikk i sammenheng. 

Og levere en offentlig utredning med forhåpentligvis mange gode forslag innen 26. november neste år.

Matsystemutvalget inviterte til innspill, og responsen var imponerende. Nesten 50 organisasjoner ville bidra, blant dem Framtiden i våre hender.

Mer norsk grønt og norsk korn

Seniorrådgiver Markus Lohne Hustad trakk særlig fram viktigheten av å øke planteproduksjonen i Norge og pekte på det enorme potensialet det har på flere områder:

– Å produsere mer mat fra planteriket – som frukt, grønnsaker og matkorn, gir store klimakutt – styrker folkehelsa og gir økt selvforsyning, poengterte han og viste til kjent klima-, helse- og landbruksforskning.

Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) ligger det et stort potensial i økt planteproduksjon i Norge.

Det er blant annet fullt mulig å øke kornproduksjonen betraktelig, og mer enn doble norsk grøntproduksjon på eksisterende areal, dersom det tas i bruk areal som i dag benyttes som eng eller til fôrproduksjon, forklarte Økologisk Norges tidligere daglig leder.

Og ikke minst: en større norsk planteproduksjon kan være det rette svaret på dagens lave selvforsyningsgrad i Norge slik det også er blitt trukket fram i strategien for økt selvforsyning og planen for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket –  Stortingsmelding 11 (2023-24). 

– Med de riktige politiske insentivene kan økt produksjon av matvekster bli en vinnersak for norske bønder, er Markus Lohne Hustad og Framtiden i våre hender sikker på.

Kosthold  – den må tidlig krøkes...

Han trakk også fram de nasjonale kostrådene, og behovet for å endre folks matvaner. Seniorrådgiveren foreslo å gi mat og matlaging, skolehager og jordbruk større plass i skolen enn den har i dag.

– Å jobbe forebyggende, ved å endre folks matvaner, er langt billigere enn å behandle helseproblemene som er en konsekvens av dårlig kosthold, sa Lohne Hustad under matsystemutvalgets møte i Sentralen.

• LES OGSÅ: Skal vi produsere det folk vil ha eller det de bør spise?

Kostholdsendring er nødvendig for at Norge kan nå sine nasjonale klimamål, påpekte seniorrådgiveren, med henvisning til Klimautvalget 2050.

– I tillegg er jordbruket en sektor som det tar tid til å omstille. Så derfor må denne omstillingen begynne nå, understreket Markus Lohne Hustad. 

Og her er organisasjonens fem forslag til tiltak for større bærekraft i framtidens norske matsystem som han leverte til utvalget:

Inntektsløft for bonden: For å øke optimisme og fremtidstro, må vi sikre at bøndene oppnår en inntekt som er på linje med andre yrker i samfunnet.

Samtidig bør tilskuddene bidra til økt grøntproduksjon, stoppe den store sentraliseringa og volumpresset i husdyrpolitikken, og støtte opp under de mindre bruka som gjør god nytte av beiteressursene våre. 

Økt planteproduksjon: Norge bør sette ambisiøse, konkrete mål for økt produksjon av frukt, grønnsaker og matkorn.

Med de riktige politiske insentivene kan dette blitt en vinnerstrategi for norske bønder, og økt grøntproduksjon vil også hjelpe oss til å oppnå målet om 50 prosent selvforsyning innen 2030.

Norge bør la seg inspirere av den danske planteplanen og deres plantefond.

Gjøre det enklere for folk å spise i tråd med kostrådene: Det er behov for at klima-, helse- og landbrukspolitikken trekker i samme retning og gjør det enklere å følge kostrådene.

55 prosent svarer i dag at det er vanskelig å følge Helsedirektoratets kostråd på grunn av høye kostnader, mens den maten som er dårlig for oss ofte er kunstig billig og mye reklamert for. Sunn skatteveksling og forbud mot salg av kjøtt med tap må vurderes.

Mer naturvennlig og økologisk produksjon: Mer økologisk planteproduksjon og økt bruk av naturvennlige jordbruksmetoder som styrker artsmangfoldet, bidrar til robuste økosystemer og økt karbonlagring i jorda.

Offentlige anskaffelser: Matinnkjøpene som gjøres av sykehjem, barnehager, skoler og offentlige kantiner må være i tråd med kostrådene, som fremmer et mer grønt og lokalt basert kosthold.

Dette vil ikke bare skape et marked for norske matvekster, men også bidra til å endre matvaner som er et fundament for framtidige generasjoner.

• LES OGSÅ: Nofima-direktør blant ekspertene som skal finne fram til morgendagens matsystemer