Staten sier nei til Bondens marked

I går presenterte statens forhandlingsleder Viil Søyland tilbudet til norsk jordbruk under de pågående forhandlingene. 805 millioner contra kravet på 2 milliarder fra bøndenes side. Et stort gap.

I jordbrukets kravbunke ligger også et ønske om å styrke økonomien til Bondens marked med én million til tre millioner kroner. 

Døråpner for lokalmatprodusenter

«Bondens marked tilbyr lokalmatprodusentene en enkel måte å møte markedet på under en felles merkevare med et godt omdømme, uten en stor startkostnad», skriver de to bondeorganisasjonene i sitt krav til staten.

Begrunnelsen er at Bondens marked skal kunne fortsette sitt utviklingsarbeid over hele landet, og være en synlig aktør.

Staten er riktignok enig i den viktige rollen som Bondens marked har for lokalmatprodusenter, men vender likevel tommelen ned for mer penger. 

«Statens forhandlingsutvalg foreslår at bevilgningen til Bondens Marked Norge i 2026 videreføres med 2 millioner kroner», heter det i tilbudet. 

Altså ingen økning. Foreløpig, for partene i jordbruksoppgjøret skal forhandle videre.

– Forstår ikke verdien av Bondens marked

– Det er skuffende at departementet ikke forstår verdien av å videreutvikle Bondens marked. Målet om å doble salget av lokalmat nås ikke av seg selv, kommenterer Randi Ledaal Gjertsen overfor Økologisk24. 

Hun er daglig leder i Bondens marked Norge.

– Det trengs midler til ekstra innsats på mange felt framover, understreker hun.

Ledaal Gjertsen viser til at Bondens marked kombinerer salg og kunnskapsformidling, og at medlemmene bidrar med å spre kunnskap om norsk jordbruk direkte til forbruker. 

– Samtidig legger vi til rette for verdiskaping på gårdene og gir bøndene en alternativ salgskanal til kjedene, noe som er viktig i et matmakt-perspektiv, sier hun til Økologisk24.

Den daglige lederen legger til at Bondens markeds medlemmer og lokalmat også er viktige i et annet perspektiv, nemlig beredskapsperspektivet, siden spredt kunnskap om foredling og lokale anlegg vil være særlig viktige i en krisesituasjon. 

– Til tross for små administrative ressurser klarer vi å arrangere 400 markedsdager årlig og legge til rette for godt salg for medlemmene. Men med bare to fulltidsansatte for hele landet rekker vi ikke å gjøre alt vi ønsker for å videreutvikle lokalmat-feltet, poengterer Randi Ledaal Gjertsen.

Red. anm.: Den ene av de to er ansatt i Bondens marked Norge, den andre i Bondens marked Oslo.

• LES OGSÅ: Dette er regjeringens tilbud som skal løfte landets økologiske matproduksjon